Etter en bølge av granatangrep og skyting der barn er sentrale aktører, presenterer Støre-regjeringen nå sine tiltak for å bekjempe den eskalerende volden.

Svaret på en ny kriminell virkelighet er i hovedsak tre lovendringer: en ny straffebestemmelse, økt overvåking og utvidet kontroll i barnevernet.

Lovendringer som medisin

Etter et møte med landets polititopper, som følge av granat-episodene i Oslo og skyting i Sarpsborg, lister Justisdepartementet opp sine løsninger. For det første foreslås det å gjøre det straffbart å rekruttere barn til kriminelle handlinger, med en strafferamme på tre års fengsel. For det andre ønsker regjeringen å gi politiet tilgang til IP-adresser for å forebygge kriminalitet, ikke bare for å etterforske den i etterkant.

Det siste og kanskje mest «inngripende» forslaget er å gi barnevernsinstitusjoner lov til å åpne og lese barns private korrespondanse, som for eksempel meldinger på mobiltelefoner, noe som er forbudt i dag.

En ny virkelighet

Tiltakene kommer som en reaksjon på det Kripos nylig beskrev som en eksplosiv økning i «voldsoppdrag» rettet mot barn, ofte utlyst på sosiale medier. Utviklingen har vist seg i sin fulle brutalitet de siste ukene. I etterkant av granat-eksplosjonen på Bislett har det kommet frem at en 13-åring ble rekruttert via sosiale medier og lovet 30.000 kroner for oppdraget.

Politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese, har tidligere bekreftet at de mest aktive unge gjengkriminelle i hovedstaden er gutter med minoritetsbakgrunn som selv har vært utsatt for vold.

Regjeringens forslag er nå sendt ut på høring, mens politiet fortsetter å håndtere en kriminalitetsbølge som blir stadig yngre og mer brutal.