I forkant av fredsprisutdelingen 10. desember advarer historiker Stein Tønneson om at Norge kan bli straffet av Donald Trump dersom han blir forbigått.

Samtidig reiser kontroversen rundt Trumps kandidatur et større spørsmål: Hva er Nobels fredspris blitt et symbol på, når komiteens egen historie inkluderer tildelinger til terrorledere og presidenter uten konkrete fredsresultater?

Frykter straff fra Trump

I et intervju med Klassekampen uttrykker seniorforsker emeritus ved Prio, Stein Tønneson, en klar bekymring for konsekvensene dersom Donald Trump ikke mottar prisen han åpenbart mener han fortjener.

Tønneson anser det som fullt mulig at Trump vil svare med økonomiske eller diplomatiske sanksjoner mot Norge, og peker på hvordan Kina straffet Norge i årevis etter prisen til Liu Xiaobo i 2010.
– At han sier dette med at det vil være «a big insult to our country», er urovekkende, sier Tønneson, og bekrefter at han tror Norge kan bli rammet.

Til tross for denne «risikoen» anser Tønneson det som «utelukket» at Trump vil få prisen, og begrunner det med at presidentens generelle politikk og oppførsel strider mot det han kaller «norske og Nobels idealer».

Kontroversielle vinnere i historien

Kritikere av Nobelkomiteens vurderinger peker imidlertid på at disse idealene har vært strukket langt tidligere. I 1994 ble prisen tildelt Yassir Arafat, lederen for PLO, en organisasjon med en lang historie av terrorhandlinger. Tildelingen var så kontroversiell at et av komiteens medlemmer, Kåre Kristiansen, trakk seg i protest.

I 2009 ble prisen gitt til Barack Obama, mindre enn ett år etter at han ble innsatt som president, og før han hadde rukket å oppnå noen konkrete fredsresultater. Tildelingen ble internasjonalt kritisert for å være basert på håp og retorikk, snarere enn på faktiske gjerninger.

Oslo 10.12.2009
Fredsprisvinner og president Barack Obama (sittende) skriver seg inn i gjesteboken, mens Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, Michelle Obama og Sissel Rønbeck bivåner det hele i Nobelinstituttet. Obama ble senere på dagen overrakt Nobel fredspris 2009. Maleri av Alfred Nobel på veggen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Trumps fredsmeritter

I kontrast til dette viser Trumps støttespillere til en rekke konkrete utenrikspolitiske resultater. De mest fremtredende er Abraham-avtalene, som sikret en historisk normalisering av forholdet mellom Israel og flere arabiske nasjoner, deriblant De forente arabiske emirater og Bahrain. I tillegg meglet hans administrasjon frem en avtale om økonomisk normalisering mellom Serbia og Kosovo.

For tiden er Trump-administrasjonen også dypt involvert i forsøket på å få på plass en varig fredsavtale for Gaza.

Til tross for disse resultatene mener Tønneson altså at Trump ikke er en verdig kandidat.

Debatten som nå pågår, handler dermed mindre om Trumps faktiske bidrag enn om Nobelkomiteens egen troverdighet og politiske slagside.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.