Helgens varsel om ruskevær i Sør-Norge er et perfekt eksempel på et fenomen som har eskalert de siste årene: Medienes og spesielt NRKs omskrivning av normalt vær til å passe inn i en alarmistisk klimafortelling.

Det som våre besteforeldre kalte en «skikkelig høststorm», blir nå presentert som det fryktinngytende «ekstremvêret Amy», komplett med «raude farevarsel» og advarsler om at «liv kan gå tapt».

Dette er ikke lenger nøktern informasjon; det er språklig manipulasjon for å fremme en agenda.

Vi har vært vitne til en gradvis, men systematisk endring i språket som brukes for å beskrive været. Hensikten virker åpenbar: å skape en konstant følelse av krise og unntakstilstand.

Før hadde vi regnskyll, nå har vi «styrtregn» og «regnbomber». Før hadde vi en varm sommer, nå har vi «hetebølger» som raskt omdøpes til «hetehelvete». En vanlig storm er blitt til «ekstremvær».

Været er ikke lenger bare vær, det blir konsekvent fremstilt som et direkte bevis på en menneskeskapt klimakrise. En enkeltstående storm blir ikke lenger sett på som en naturlig del av klimaets sykluser, men som et symptom på «global oppvarming».

Hvorfor skjer dette? Svaret er enkelt: Formålet er å opprettholde et permanent fryktnivå i befolkningen. Når folk venner seg til ett alarm-ord, må et nytt og sterkere ord introduseres for å beholde oppmerksomheten. For mediene genererer dette klikk og seertall. For klimaaktivister og politikerne som lytter til dem, legitimerer det drastiske og kostbare politiske tiltak.

Man pisker opp en stemning der folk skal bli så redde for været at de aksepterer politikk de ellers ville stilt spørsmål ved.

NRK-artikkelen om «Amy» er et skoleeksempel. Man advarer folk mot å drive hummerfiske og ber dem holde seg innendørs. Dette er selvsagt fornuftige råd i sterk vind, men innpakningen er ny.

Ved å stemple stormen som «ekstrem» og en rest av en orkan fra Karibia, løftes en vanlig, om enn kraftig, høststorm til et nivå av eksistensiell trussel.

Disse språklige skremslene har to farlige konsekvenser: For det første skaper de en unødvendig angst i befolkningen. Folk blir lært opp til å frykte naturkrefter som alltid har vært en del av det å bo i Norge.

For det andre risikerer man å skape en «alarm-apati». Når alt er en ekstrem krise, slutter folk å lytte. Den dagen en virkelig eksepsjonell fare oppstår, kan det hende at advarslene ikke lenger har noen effekt, fordi folk er blitt immune mot den konstante overdramatiseringen.

Det blir som eventyrfortellingen i Æsops fabler om gutten som ropte ulv.

En storm er en storm. Det er på tide at mediene, og spesielt en lisensfinansiert statskanal som NRK, slutter å opptre som aktivister og vender tilbake til å drive saklig journalistikk.

Været er dramatisk nok i seg selv, det trenger ikke å bli forvrengt av en politisk agenda.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!