Mediene varsler nå tidenes kraftigste El Niño, og skremmebildene sitter løst i både norske og europeiske redaksjoner.

Det males opp et bilde av et værfenomen som angivelig går nesten ut av skalaen og som kan føre til global matmangel og ekstremhete i løpet av 2026. Klimaforskere ved Meteorologisk institutt og europeiske sentre bruker ord som «super El Niño» for å beskrive det som kan komme, og usikkerheten blir i stor grad presentert slik at man kan tro det er et faktum, som her, i E24.

En varslet katastrofe med dramatiske ordelag

Det er European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF) som har publisert de ferske oppdateringene som nå sprer frykt i offentligheten. Ifølge seniorforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt viser modellene en unormalt høy temperatur på havoverflaten i Stillehavet. Han uttaler at noen av prognosene går opp mot fire grader, noe som er langt over det som tidligere er dokumentert. Mediene griper begjærlig fatt i uttrykk som at denne utviklingen går ut av skalaen og skaper dermed et inntrykk av at vi står overfor noe helt uhåndterlig.

Washington Post og andre store aviser bidrar til å forsterke frykten ved å hevde at 2027 kan bli et rekordvarmt år på grunn av drivhuseffekter. Det spekuleres i temperaturøkninger på 1,6 grader over førindustrielle nivåer, og forskere på sosiale medier snakker om den sterkeste El Niño på 140 år. Selv om Benestad innrømmer at modellene av og til bommer, og at man må vente til sommeren for å vite mer sikkert, så blir de mest ekstreme utfallene løftet frem som de mest sannsynlige.

Frykten for matmangel og økonomisk kollaps

Det er ikke bare været som brukes som skremsel, men også de økonomiske konsekvensene. Det advares om at global matproduksjon kan bli hardt rammet av både tørke og flom. Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse peker på at markedene allerede er nervøse, og at disse prognosene i seg selv kan føre til at land begynner å hamstre mat. Dette skaper en selvforsterkende sirkel av frykt som kan drive opp prisene på alt fra hvete til sukker, lenge før selve værfenomenet i det hele tatt, eventuelt, har inntruffet.

Det pekes også på farene for marint biomangfold og korallrev som kan dø ut. Historier om Panamakanalen som tørker ut og truer verdenshandelen, blir trukket frem for å understreke alvoret. Hverken mediene eller de politiske aktørene ser ut til å ha noen reservasjoner mot å male fanden på veggen i håp om å rette oppmerksomheten mot klimasaken. Dette er en del av en trend vi har sett mange ganger før, der usikre modeller blir brukt som politiske verktøy for å skape uro i befolkningen.

Historien om de usikre modellene

Det er verdt å merke seg at de samme forskerne påpeker at El Niño og La Niña er naturlige svingninger i jordens klima. Likevel blir det nå hevdet at menneskelig aktivitet har gjort disse naturlige fenomenene farligere enn noen gang. For den vanlige borger som allerede kjemper mot høye renter og matpriser, fungerer denne typen journalistikk mer som en psykologisk belastning enn som saklig informasjon. Det er tydelig at skremmebildet er nøye regissert for å opprettholde kriseforståelsen i samfunnet, selv om virkeligheten ofte viser seg å være mindre dramatisk enn modellene spår.

Når man leser at de siste prognosene går ut av skalaen, bør man derfor huske på at det nettopp er snakk om prognoser, og ikke fasitsvar. Det gjenstår å se om vi faktisk får en «super El Niño» eller om dette bare føyer seg inn i rekken av dommedagsvarsler som aldri slår helt til.

Inntil videre fortsetter mediene sin jakt på de mørkeste overskriftene, mens folk flest må betale prisen for den usikkerheten som skapes i markedene.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.