Nederland er i sluttfasen av forhandlingene om en avtale med Uganda om å etablere et transittsenter for avviste asylsøkere. Modellen er inspirert av Storbritannia og Italias prosjekter i henholdsvis Rwanda og Albania.

Nederlands regjering håper at samarbeidet med Uganda skal gi raskere returer og redusere ankomstene, til tross for ymse resultater i Storbritannia og Italia. Storbritannias Rwanda-plan ble skrinlagt efter års juridisk kamp, og Italias Albania-satsning har gitt blandede resultater.

Høye økonomiske, politiske og sosiale kostnader

Nederland har lenge slitt med stor og økende belastning på asylsystemet. I 2024 ankom 32.175 asylsøkere landet, en nedgang på 16 prosent fra året før, men allikevel mer enn nok for et allerede hardt presset system.

Problemet er ikke bare antallet, det er også returene: Mange av dem som avvises, kan ikke sendes hjem på grunn av manglende samarbeid fra opprinnelseslandene og/eller manglende dokumenter. Dette har medført langvarige opphold i Nederland, til høye kostnader både økonomisk, politisk og sosialt.

Den sittende regjering under statsminister Dick Schoof kollapset i juni 2025 over nettopp innvandringspolitikk. Foran valget i november er asylpolitikken et brennbart tema. Asylminister David van Weel har ledet forhandlingene med Uganda. En intensjonsavtale ble signert under FNs generalforsamling i New York 26. september.

The Netherlands has signed a preliminary agreement with Uganda to set up a transit center for rejected asylum seekers from the African region. The plan has drawn criticism from human rights groups and faces uncertainty ahead of upcoming Dutch elections.https://t.co/gUdPTayrCs

— InfoMigrants (@InfoMigrants) September 30, 2025

Avtalen retter seg mot avviste asylsøkere fra land i Ugandas nærområde – Sudan, Eritrea, Somalia med flere – som ikke kan returneres direkte. De skal sendes til et midlertidig transittsenter i Uganda mens retur til hjemlandet organiseres. Målet er frivillig retur, men det kan også brukes tvang overfor kranglevorne elementer.

Til å begynne med tas det sikte på å sende et begrenset antall personer, men hvis prosjektet lykkes, skal kapasiteten skaleres opp.

Nederland dekker kostnadene for opphold og drift. Eksakte tall foreligger ikke, men anslås til millioner av euro årlig.

Forhandlinger fortsetter i samarbeid med EU, International Organization for Migration og UNHCR. De første deportasjonene kan tidligst komme i 2026.

Amnesty er «bekymret»

Amnesty International finner planen «langtfra positiv» og uttrykker bekymring for migrantenes menneskerettigheter og rettssikkerhet.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.