Å anerkjenne Palestina som en stat er trendy i internasjonal politikk for tiden.

Storbritannia, Australia, Canada og Portugal anerkjente fantasistaten søndag, lenge etter at Norge hadde ledet an blant nordiske land i sin iver etter å vise støtte til palestina-araberne. Norge anerkjente den palestinske staten allerede i fjor.

Nå er det snart danskenes tur å følge opp.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen skal mandag presentere en plan for når landet er klar til å anerkjenne en palestinsk stat. Det innebærer en endring i landets Midtøsten-politikk.

– Hittil har vi i praksis gitt Israel vetorett i denne saken ettersom vi har sagt at en dansk anerkjennelse av Palestina kommer når det finnes en framforhandlet tostatsløsning, sier han til Danmarks Radio.

– Derfor vil vi nå flytte vår posisjon, slik at det ikke ligger i Israels hender, men i hendene til den palestinske befolkningen å ta beslutninger og gjøre de tingene som kreves for at Danmark skal anerkjenne Palestina. Noe vi håper å kunne gjøre. (NTB-Ritzau-TT-AFP)

Møtet i FNs hovedforsamling starter mandag, og det forventes da at også Frankrike, Belgia, New Zealand, Malta og Luxembourg, samt San Marino og Andorra, vil anerkjenne Palestina som egen stat.

Italia og Tyskland holder foreløpig igjen, og sier de ikke har noen planer om å anerkjenne Palestina.

Italia mener en anerkjennelse kan virke mot sin hensikt, mens Tyskland mener det kan undergrave innsatsen for å forhandle fram en tostatsløsning med Israel.

Så å si alle vestlige land snakker ustanselig om en tostatsløsning, helt uten å bry seg om at hverken palestinerne eller Israel viser noen som helst interesse for en slik løsning.

Israel vurderer å annektere deler av den okkuperte Vestbredden som svar på anerkjennelsen. Det vil bryte med Abraham-avtalen fra 2020, mener De forente arabiske emiratene.

Vestbredden, eller Judea og Samaria, har vært israelsk område siden staten Israel ble opprettet, med unntak av i perioden 1948 til 1967, da området var okkupert av Jordan.

Avtalen ble forhandlet fram av USA under Donald Trumps første presidentperiode og resulterte i at flere arabiske land etablerte diplomatiske forbindelser med Israel.

– Annektering er en rød linje for vår regjering og går rett i hjertet på hva Abraham-avtalen var ment å oppnå, sier statssekretær Lana Nusseibeh i Emiratenes utenriksdepartement.

Abbas nektet innreise: – Alvorlig

Palestinas president Mahmoud Abbas er ikke til stede på FNs høynivåuke. Han skulle egentlig delta, men ble nektet innreise av amerikanske myndigheter. Det nærmer seg nå tyve år siden sist det var valg i de palestinske selvstyremyndighetene, eller for den saks skyld i Gaza.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) anser det ikke overraskende som alvorlig at Abbas er nektet visum.

– Palestina har en formell plass i FN. Om dette blir en vane, må man faktisk diskutere om man i det hele tatt kan ha FN-møter i USA. Det følger av vertslandsavtalen at USA skal legge til rette for at deltakere skal kunne reise til møtet, sier han.

Belønner terrorisme med sirkus

Israel og USA vil boikotte toppmøtet, sa Israels FN-ambassadør Danny Danon, skriver Times of Israel. Men NTB skriver at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ventes å tale til hovedforsamlingen på fredag.

Danon beskrev arrangementet som et «sirkus».

– Vi tror ikke det er nyttig. Vi mener det faktisk belønner terrorisme, sa han til journalister torsdag.

En talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet kalte anerkjennelsene «performative» og sa til AFP på betingelse av anonymitet:

– Vårt fokus er fortsatt på seriøs diplomati, ikke performative gestus. Våre prioriteringer er klare: frigivelse av gislene, Israels sikkerhet og fred og velstand for hele regionen, noe som bare er mulig uten Hamas.

Den amerikanske regjeringen har også advart om mulige konsekvenser for de som iverksetter tiltak mot Israel, inkludert Frankrike, hvis president, Emmanuel Macron, er vert for toppmøtet i New York. Jerusalem vurderer også konkrete bilaterale tiltak mot Paris, ifølge israelske myndigheter.

Det er ikke utenkelig at slike tiltak også kan ramme Norge, som ledes av en regjering som fremstår som blant de største og mest lojale støttespillerne til palestinerne, både politisk og økonomisk.