Den tidligere sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, svinger pisken over tregheten i europeisk økonomi. USA og Kina leder an, sier han.

Europeiske land må få opp farten og gjennomføre de nødvendige økonomiske reformer, hvis ikke vil de falle ytterligere i bakleksa, sier den høyt respekterte og anerkjente politikeren og økonomen fra Italia.

For ett år siden leverte han en 400-sider tykk rapport om nettopp dette temaet. (NTB-AFP)

Draghis plan var at EU måtte satse enda hardere på å oppnå økonomisk vekst gjennom «avkarbonisering». Resultatet er at de fleste EU-landene opplever en dyp økonomisk krise.

Nå sier Draghi at EU må få fart i nyskapingen og fjerne byråkratiske hindringer for å holde tritt med den to store lokomotivene i verdensøkonomien: Kina og USA. Han nevner dog ikke at hverken USA eller Kina er slaver for klimahysteriet.

Mario Draghis plan for EU: Vekst gjennom «avkarbonisering»

Nye regler i Trumps verden

– Nå, ett år etter, har utfordringene Europa møter, bare blitt mer alvorlige, advarte Draghi i Brussel tirsdag. Han viste til at verdenshandelen må følge andre spilleregler med Donald Trump i Det hvite hus.

– Innbyggerne i Europa er skuffet over hvor tregt EU reagerer. De ser at vi ikke klare å få opp farten og ta igjen USA og Kina. For ofte blir det framført unnskyldninger for at det er slik, sa Draghi på en konferanse i EU-hovedstaden.

Draghi mener Europa ikke kan fortsette som nå. For å forhindre at avstanden til de ledende kreftene bare blir større, må resultater må komme innen måneder, ikke år, sier han. Men klimatiltakene må ikke røres, ser det ut til. Heller ikke masseinnvandringen nevnes så vidt jeg kan se.

Han nevner heller ikke at byråkratiseringen som han kritiserer kanskje skyldes at både EU og de europeiske statene er overvokste byråkratiske monstre, akkurat som EØS-landet Norge, som ville vært konkurs umiddelbart uten oljeinntektene. Derfor er nettopp det å legge ned oljeindustrien et viktig tema for flere av stortingspartiene.

EU-parlamentet somler

EU.ommisjonens leder Ursula von der Leyen var enig i beskrivelsen av utfordringene, men forsvarte det EU har fått til.

Hun viste til EUs håndtering av KI, enigheten om vesentlig høyere bevilgninger til forsvar og sikkerhet og til systematisk arbeid med å kutte papirveldet og dermed gjøre livet enklere for næringslivet.

EU mangler nok tilgang til kraft for å kunne oppnå suksess når det gjelder kunstig intelligens, og en god del av økningen i forsvarsutgiftene havner i Kiev. Det pøses enorme summer inn i sluket Ukraina, midler EU-landene ikke har. Dermed øker gjelden, og den økonomiske krisen blir enda vanskeligere å håndtere.

Hun rettet en kritisk finger mot EU-parlamentet og sa at de folkevalgte brukte altfor lang tid på å vedta kommisjonens forslag om forenklinger for bedriftene.

– Vi trenger rask handling for å håndtere umiddelbare behov, fordi våre bedrifter og våre ansette kan ikke venter lenger, sa von der Leyen.

EU ledes av en tidligere totalt mislykket tysk forsvarsminister som sto for mange av de kuttene i forsvaret som hun nå, etter å ha blitt sparket oppover, forsøker å reparere.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.