Man kan ikke spå om fremtiden. Men man kan forberede seg på ulike scenarier. For de neste ti årene vil være mye mer usikre enn de siste ti.

Dette sier Daria Krivonos til Berlingske. Hun er fremtidsforsker og administrerende direktør i tenketanken Instituttet for Fremtidsforskning (IFF).

Akkurat nå organiserer vi oss ofte ut fra hvordan vi ønsker at verden skal utvikle seg, sier Krivonos. Men politikere og bedriftsledere burde heller forberede seg på hva som kan gå galt og hvordan man i så fall takler mulige problemer.

Man skal ikke stille spørsmålet «hva nå?». Man skal stille spørsmålet «hva nå, hvis…?», mener Krivonos. For å håpe er ingen strategi. Man må vurdere mulige utviklinger på flere felt, som geopolitikk, sikkerhetspolitikk og teknologisk utvikling – eller mangel på sådan – som vil definere morgendagens verden.

Dette ligner på hvordan flybransjen har utviklet sin sikkerhetstankegang: Man venter ikke til en ulykke skjer, for så å forsøke å unngå at en lignende ulykke skjer igjen. I stedet forsøker man å analysere alle mulige ulykker på forhånd, og iverksetter tiltak for å forhindre at en slik ulykke oppstår.

En slik proaktiv tankegang rundt sikkerhet er også adoptert av blant annet jernbanen.

EUs mangel på proaktiv sikkerhetstankegang er skrikende. Ingen var villige til å diskutere mulige økonomiske og sikkerhetsmessige «problemer masseinnvandringen kunne medføre. Enormt kostbare klimatiltak gjennomføres, helt uten risikovurdering.

Merkels rådgivere lo hånlig da Trump sa at det var svært risikabelt å gjøre seg avhengige av russisk gass. Så kom krigen i Ukraina, og plutselig oppdaget EU-landene at de så å si ikke hadde et fungerende forsvar. Samtidig førte den selvskapte energikrisen til en massiv økonomisk krise.

Tre av fire danske næringslivsledere ser positivt på fremtiden. Selv om de forventer en usikker framtid mener de at akkurat deres selskap er godt forberedt. viser en fersk undersøkelse. IFF har gjennomført. Men historien forteller en annen historie.

Vi forveksler det ønskede med det mest sannsynlige. «Og det er pissefarligt,» tilføyer Daria Krivonos.

– Når det gjelder å ta store beslutninger, skylder vi oss selv å bli komfortable med det ubehagelige, sier hun.

Europa må blant annet forberede seg på å stå på egne ben, men uten et forsvar og med fullt fokus på det grønne skiftet og uvesentligheter som mangfold, inkludering og kjønnshysteri, så har Europa lite å stille opp med.

Blant annet forventer Krivonos et nytt romkappløp, som vil ha stor betydning for kritisk infrastruktur som internett, telefoni, navigasjon, nasjonal sikkerhet, værvarsling og klimamodeller.

Skal Europa kunne konkurrere i dette feltet, trenger man astrofysikere og ingeniører, men i STEM-fagene henger Europa langt etter. Våre universiteter fylles opp av folk som studerer rent sludder, mens Kina og India satser knallhardt på realfag.

– Akkurat nå letter europeiske astronauter med utstyr fra en eksentrisk milliardær, sier Krivonos.

Hun mener selvsagt Elon Musk, som med sitt selskap SpaceX har 3300 aktive Starlink-satellitter og flere tusen på vei. På bare fire år har SpaceX sendt flere satellitter i bane enn det totale antallet satellitter som ble skutt opp av alle land i verden mellom 1990 og 2015.

Europa ser seg selv i speilet, men forstår ikke hva de ser. Dette påpekte også den mye omtalte Draghi-rapporten. Men løsningene rapporten foreslo, lover ikke godt, siden den hevdet at EUs vekst skulle skje ved hjelp av avkarbonisering.

Mario Draghis plan for EU: Vekst gjennom «avkarbonisering»

– Overraskelsen vår overrasker meg

Krivonos forstår ikke hvordan europeiske politikere kunne la seg overraske over at Donald Trump vant presidentvalget i november. Det samme skjedde første gang Trump vant, og da britene valgte å forlate EU.

Dette illustrerer nok en gang en uvilje mot å ta høyde for det politikere anser som ubehagelig – selv om det er sannsynlig.

– Vi klør oss i hodet og spør hvor alt dette kommer fra. Det har vært ganske åpenbart. Overraskelsen vår overrasker meg, sier Krivonos.

Man tenker umiddelbart på vår egen statsminister, som i forrige nyttårstale så å si lovte at dyrtiden gikk mot slutten og rentenivået ville synke. Han tok grovt feil, og både Ap og Sp straffes vel fortjent på meningsmålingene.

Milliardene pøses inn i havvind og batterifabrikker, og hver eneste gang loves gull og grønne skoger. Men hver eneste gang ender det i en total fiasko. Dette skjer i Norge og i store deler av Europa.

Europa må dessuten forberede seg på en ny sikkerhetssituasjon. Ikke bare Kina, men hele Sørøst-Asia kan ramme oss økonomisk (siden Europa snart står helt alene med sitt klimahysteri) og i verste fall militært.

– Det kan komme som en overraskelse at EU risikerer å stå med fredsduer i hånden, men være uenige om alt annet. Euforien kan lett bli avløst av splittelse, og det kan vi begynne å forberede oss på allerede nå.

– Hvis vi om ti år har en avhengighet i en kritisk sektor, bør vi ikke bli altfor overrasket, sier Krivonos.

Splittelsen innad i EU er allerede tydelig, særlig når det gjelder masseinnvandring, LHBTQ-ideologi og selvsagt forholdet til Ukraina og Russland.

EU beveger seg i feil retning, og løsningen til Brussel er mer av det samme: Mer klima, mer masseinnvandring, håpløse fredstiltak, fordømmelse av Israel, fordømmelse av Trump, støtte til palestinske terrorister, smisking med Kina, og stadig økende skatter og tungrodd byråkrati.

De ti neste år lover ikke godt hverken for EU eller Norge. USA, derimot, kommer til å oppleve en voldsom økonomisk vekst. Det samme vil trolig gjelde Kina og India, selv om Kina akkurat nå har store problemer.

EU nærmer seg sitt Kodak-øyeblikk og synger sin egen dødssang.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.