Ni måneder etter at Bashar al-Assads regime ble styrtet og den syriske diktatoren gikk i eksil i Russland, viser offisiell tysk statistikk at antallet syrere i Tyskland som hadde reist tilbake til Syria før 31. august, var så lavt som 1867.

Nå går representanter for den tyske statsminister Friedrich Merz’ parti CDU ut offentlig og sier at det er for lite.

Assad-regimet, som var syrernes opp­rinne­lige flukt­grunn, finnes ikke mer, og derfor bør syrere vende tilbake til hjem­landet, sier CDU-politikeren Alexander Throm, som er innen­riks­politisk tals­mann for unionspartiene CDU/CSU i Forbunds­dag­en til Bild.

Throm fortsetter: «Det er derfor å forvente at syriske borgere vil vende tilbake til hjemlandet og delta i gjenoppbyggingen. Dette gjelder særlig dem som har vært her i kort tid eller som ennå ikke er integrert etter mange år, spesielt dem som ikke arbeider.»

Han får støtte av den parlamentariske kontrollkomiteens leder Marc Henrichmann (CDU), som mener at det handler om penger:

«Det økonomiske insentivet for å bli her må ikke være større enn interessen for å bidra til å gjenoppbygge landet.»

Henrichmann ønsker seg en situasjon som er stikk motsatt av den som reelt foreligger:

«Ingen som kommer til Europa, bør vite hvilket land de ender opp i. Da er det ikke spørsmålet om sosiale ytelser som er motivasjonen.»

Da tidligere statsminister Angela Merkel i 2015 åpnet døren til Tyskland og Europa for alle som påberopte seg å være syrere på flukt, utløste det en stor migrasjonsbølge, og ti år etterpå bor det ifølge tyske myndigheter 955.000 personer med syrisk statsborgerskap i Tyskland. I 2024 ble 83.150 av dem naturaliserte tyske statsborgere.

Folk blir igjen i Tyskland fordi det er et av de rikeste landene i verden, sier Faisal Shehadeh, leder en syrisk forening for leger og apotekere i Tyskland, til Bild. I Syria er både infrastrukturen og sikkerheten dårligere, poengterer han.

Midtøsten-ekspert Naseef Naeem forklarer:

«Økonomien i Syria er på null. Banksystemet er ikke funksjonelt. Syrerne kan for tiden bare ta ut 60 dollar i uken. Det finnes ingen elektroniske betalingssystemer.» Dette avskrekker investorer fra utlandet. Et annet problem: «Det gjenstår fortsatt å etablere et fungerende rettssystem i Syria.» I prinsippet er den konkrete sikkerhetssituasjonen god. «Men den abstrakte følelsen av sikkerhet er dårlig.» Det forekommer angrep på minoriteter som drusere, alawitter, kristne og kurdere. Folk som har bodd i Tyskland i mange år, føler seg utrygge ved tanken på å vende tilbake.

Syrias nye regime er ledet av den islamistiske terroristen Ahmed al-Sharaa, som påberoper seg ikke lenger å være det. Mange syrere i Europa feiret da han kom til makten, men de fleste foretrekker altså å bli igjen i vår verdensdel.

Også den tyske migrasjons- og flyktningetaten (BAMF) synes resignert. Det er for vanskelig å hjelpe dem som reiser hjem til å integrere seg i hjemlandet, heter det i en nylig meddelelse fra etaten:

«Særlig den politisk ustabile situasjonen og mangelen på infrastruktur i Syria, og de vanskelighetene som følger av dette, fører til at det blir vanskeligere å gjennomføre reintegreringsstøtte i mottakerlandet.»

Situasjonen bør ikke overraske noen som kjenner migrasjonens jernlover.

I boken «Exodus» forklarer Oxford-professor Paul Collier at tre faktorer avgjør migrasjonstrykket på et land fra et annet: inntektsforskjellene mellom landene, størrelsen på opphavslandets diaspora i destinasjonslandet, og graden av diasporaens integrering i vertssamfunnet.

Store inntektsforskjeller, store diasporaer og lav grad av integrering resulterer i høy innvandring, konkluderer Collier.

Og akkurat slik er situasjonen for syrere i Tyskland. Resultatet er deretter: I løpet av de første åtte månedene av 2025 hadde 17.650 syrere søkt om asyl i Tyskland, melder Die Welt.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.