Høyre og Arbeiderpartiets klimatiltak vil koste skattebetalerne 170 milliarder årlig, men partiene er uklare om hvor pengene skal hentes.

FrP-leder Sylvi Listhaug krever en forklaring.

– Vi mener velgerne fortjener et svar både fra Høyre og Arbeiderpartiet: Hvor mye kommer dette til å koste, hvem skal betale, hvor skal man gjennomføre dette i praksis? Det blir et sjokk for folket, sier Listhaug til VG.

Nordmenn har opplevd at deres økonomi er rasert av strømkablene som har forvandlet norske strømpriser til europeiske, og ingen politikere virker å bry seg om at den norske befolkningen blir ruinerte. Dette inkluderer også tildligere energiminister Tord Lien, som representerte FrP, og ville øke strømprisen så mye at havvind ble lønnsomt.

Men Listhaug er i det minste i ferd med å ta et oppgjør med galskapen. Det er faktisk aldri for sent å snu.

– Vi har spurt og spurt om kostnaden, men vi får ikke svar. Så enten vet de ikke hvor mye dette koster, eller så vil de ikke si det. Hva som er verst får man vurdere selv. Derfor har vi prøvd å regne det ut, sier Tor Mikkel Vara fra samme parti.

– Dette er ikke en festtale på et MDG-landsmøte. Dette er en lov som er vedtatt, da må man ta det på alvor og legge til grunn at de har tenkt til å nå det, sier Wara.

Problemet er de hersens klimamålene, hvor Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent i 2035 sammenlignet med 1990.

Frps konklusjon er: Ifølge et konservativt anslag, kommer det til å koste minst 170 milliarder kroner i året. Men de mener også det er sannsynlig at det vil koste langt mer.

Dette er jo småpenger i forhold til immigrasjonen, som kanskje påfører Norge utgifter på opp mot 500 milliarder årlig.

Listhaug er ikke dessverre ikke modig nok til å avskrive klimahysteriet, men ønsker mer bevisste og forståelige tiltak.

– Vi har vist hvor vi vil kutte i motsetning til andre partier. Når du vedtar noe i stortinget ellers, skal du vite hva det koster. Derfor forventer vi nå noen svar på dette, både fra Høyre og Arbeiderpartiet.

– Alternativet er å droppe å nå disse klimamålene, og ikke kutte utslipp?

– Alternativet er at vi selvsagt tar i bruk fornuftige grep i klimapolitikken, særlig med å plante skog, og fortsette å få ned utslippene i trafikken der det er fornuftig å gjøre det, sier Listhaug.

– Hva vil dere gjøre med dette hvis dere får regjeringsmakt?

– Føre en realistisk klimapolitikk, stoppe monstersubsidiene, og begynne å ta de utslippskuttene som er fornuftig å gjøre, og ellers kjøpe kvoter.

– Så da kommer dere til å si at dette er et mål vi ikke kan nå?

– Ja, altså vi mener dette er et mål som du ikke kan nå uten å utøve stor skade på folk og bedrifter. Vi mente at dette målet ikke burde vedtas.

Dessverre fortsetter FrP å føre debatten på fiendens prinsipper. Riktignok fremhever Listhaug at Norge reddet klimaet ved innføringen av vannkraften for over 100 år siden, og at det dermed er idiotisk å pålegge Norge like høye krav om klimautslipp som europeiske land som lever av kullkraft.

Men Listhaug vil fortsatt bøye seg for kravene om overnasjonalitet.

– Jeg tenker at det viktigste er at man samarbeider internasjonalt. Det hjelper ikke at Norge og Europa kutter hvis det er utslipp andre steder. Vi har ikke en egen atmosfære.

Norge har selvsagt ikke en egen atmosfære, men med en annen politikk kunne vi fortsatt hatt en egen økonomi. Selv Listhaug virker å finne slike tanker utenkelige.

Listhaug peker på at Norge ikke ligger an til å nå det forrige klimamålet, som var å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

– Det er det jeg tror gjør at en del mister troa på politikerne. For hva gjør de når de ikke når sine mål? Jo da setter vi det enda høyere. Det er jo ingenting rasjonelt med det, men det er det flertallet da har gjort i denne saken her.

Skremmeskudd

Ap reagerer med å kalle utspillet fra FrP som et skremmeskudd.

– Dette er et skremmeskudd fra Frp, i det jeg opplever som en innbitt kamp for å avvikle norsk klimapolitikk og med det også den helt nødvendige omstillingen av norsk næringsliv. Her telles for eksempel ikke effekten av deltagelsen i EUs kvotesystem med. Vi vet heller ikke hvordan fremtidige regjeringer vil velge å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han mener de sinnssyke kilmamålene kun vil koste mellom 10-20 milliarder kroner årlig, noe som selvsagt er småpenger for en Ap-statsråd.

– Arbeiderpartiet skal være en garantist for at klimapolitikken skal gjennomføres på en så kostnadseffektiv måte som mulig, samtidig som vi legger grunnlaget for nye arbeidsplasser og nødvendig omstilling i næringslivet.

«Omstillingen» Ap hittil har levert har ført til fattige familier og konkursras blant norske bedrifter. Nå lover altså Ap mer av det samme. For Norge har tross alt en forpliktelse overfor EU, mener Bjelland, som var to år gammel da Norge for andre gang stemte NEI til EU-medlemsskap i 1994.

Han sier at et brudd på klimaavtalen med EU, vil være et klart brudd på de forpliktelsene vi har med vårt viktigste marked.

– Tiltak som forsterker klimapolitikken, må altså også en Listhaug-ledet regjering følge opp om Frp ikke vil sette 600.000 norske arbeidsplasser i spill, sier han og videre:

– Det vil være fryktelig skadelig for omstillingen og arbeidsplassene i industrien, som er helt avhengige av å redusere utslipp for å være konkurransedyktige også fremover. Jeg er bekymret for at Listhaug som statsminister vil bety industridød langs hele kysten vår.

Høyre følger malen, ved sin nestleder Tina Bru.

– Det skal vi gjøre igjen hvis vi i fellesskap klarer å sikre flertall for en ny kurs. Alternativet til en ansvarlig borgerlig regjering i klimapolitikken er en radikal venstreside med MDG, Rødt og SV med røde bunnlinjer og symbolske klimatiltak, sier hun.

– Gir vi opp klimapolitikken ber vi om mer ekstremvær, ubeboelige områder og millioner av flyktninger. Det vil være langt dyrere å reparere, enn å ta kostnaden ved å kutte utslipp i dag.

Det faller ikke Bru inn at Norge faktisk kan bestemme om de ønsker å ta imot migranter. Man trenger ikke være ond, man kan bare avslutte absolutt alle støtteordningene til utlendinger, så stanser migrasjonen i løpet av noen uker.

Personlig tar jeg gjerne litt mer ekstremvær enn 20-30.000 migranter årlig, som skaper et ekstremt utrygt samfunn for de ytterst få oppvoksende norske barn.