Det er ikke lenger den ringeste tvil: De to mektige etterretningstjenestene FBI og CIA deltok aktivt i forfølgelsen av Donald Trump på et oppdiktet grunnlag, og de visste, i likhet med fremtredende Demokratiske politikere, at det ikke var noe som helst i påstandene mot Trump om at han var russisk agent og vant presidentvalget i 2016 ved hjelp av Vladimir Putin.
En av journalistene som var med på å avdekke hele Russland-bløffen, John Solomon, forklarer i detalj hvordan FBI, CIA og ledelsen i det Demokratiske partiet gikk frem for i det store og hele å undergrave Trumps første presidentperiode 2017–2021.
Initiativet kom fra Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton, som hadde bestilt og betalt for det såkalte Steele-dossieret – et løgnaktig dokument fullt av fantastiske påstander om Trumps påståtte russiske forbindelser, inkludert omgang med russiske prostituerte. Alt dette var det rene oppspinn, men FBI brukte det likevel for å få FISA-domstolen til å godkjenne spionasje mot Trump, hans familie og nære medarbeidere.
Denne spionasjen fortsatte lenge etter at Trump var blitt president. Samtidig fortsatte høyt plasserte ledere i etterretningstjenesten å formidle påståtte «avsløringer» til vennligsinnede medier som New York Times, Washington Post og CNN, som var mer enn villige til å spre dem videre. Operasjonen lyktes, og den dag i dag tror store deler av den amerikanske offentligheten fortsatt på at Trump vant valget i 2016 utelukkende som følge av russisk innblanding.
Faktum var imidlertid at Russland ganske riktig blandet seg inn, slik Kreml har for vane, men Putin foretrakk ikke den ene kandidaten fremfor den andre. Hans formål var å spre generell mistillit til USAs politiske institusjoner. Dessuten trodde han sannsynligvis at Clinton ville vinne, og han skal ha samlet en del skitt som han kunne bruke til å undergrave hennes forventede presidentskap.
Som Solomon påpeker, er dette langt fra første gang noen har brukt skitne triks for å undergrave en politisk motstander. Men det er første gang at de mektige etterretningstjenestene har engasjert seg i slike skumle manøvrer for å hjelpe en av kandidatene – i dette tilfellet Hillary Clinton mot Donald Trump. Sjefene for CIA og FBI, samt sentrale aktører i justisdepartementet, visste utmerket godt at de fôret mediene med løgner og fabrikasjoner, men gjorde det likevel. Så ivrige var de etter å komme sitt hatobjekt Donald Trump til livs. Og det var med nød og neppe at han ikke endte opp med å tilbringe resten av livet bak lås og slå for noe han ikke hadde gjort.
Som Solomon påpeker, er USA den vestlige verdens siste håp om å bevare friheten, den frie meningsutvekslingen og rettsstaten. I Europa har vi for lengst begynt å fengsle kritikere av makthaverne for meningene deres. Hvis USA følger etter ved å gå løs på Trump-tilhengere, kan den vestlige verden like gjerne pakke sammen, for da er vi ikke bedre enn Putins Russland, Xis Kina eller mullaene i Teheran.
Derfor er det avgjørende at den amerikanske regjeringen får rensket opp i de føderale institusjonene som i ti år har prostituert seg med falske anklager og politistatsmetoder.
Det ville ellers ha kledd de danske mediene hvis de fortalte sannheten om USAs rullende statskupp, men det er nok for mye å forvente, med tanke på det brennende hatet mot Trump og det Republikanske partiet, som de prøver å få til å se ut som journalistikk.

