En sykepleier støtter en pasient på sykehus i Oslo 4. april 2024. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

Ingen partier går høylytt inn for fire dagers arbeidsuke lenger, foruten eventyr­partiet MDG. Årsak: Fire dagers arbeidsuke er i dag gjeldende praksis i store deler av arbeids­livet, og langt på vei innført i det meste av offentlig sektor. Med full lønns­kompensasjon.

Det er såkalt avspasering vi snakker om, i hovedsak, samtidig som arbeids­takernes ferie­ordninger stadig bedres. Lærernes åtte ukers ferie er for store gruppers vedkommende tangert, og i mange tilfeller passert, i deler av offentlig sektor. Her praktiseres avspasering, eller det «å jobbe hjemmefra», på de aller fleste arbeids­plasser. Store deler av det private følger etter, for de grupper av arbeids­takere som har en jobb som muliggjør slik praksis.

Pandemien ble kostbar

Trenden skjøt voldsom fart under og etter pandemien. I dag er det vanlig med 15–20 dagers avspaseringn eller å jobbe hjemmefra i løpet av året for brorparten av arbeids­takerne. I funksjonær­sjiktet (lavere og mellomsjikt) i offentlig sektor er denne modellen nå så godt som fast praksis.

Norge innførte fem dagers arbeidsuke i 1968, mens skolen holdt på lørdags­skole frem til 1973/74.

Overtidsbegrepet pulveriseres

Jeg er selvsagt klar over at avspasering er en ordning som utløses som tilbake­betaling/kompensasjon for allerede utført (overtids)arbeid.

I dag pulveriseres dette prinsippet. I de fleste offentlige bransjer er det ikke noe som heter overtid i begrepets opprinnelige forstand, man bruker begrepet pluss- og minustid. Dette uvesenet sniker seg nå inn i privat sektor, skjønt i betydelig langsommere tempo.

Det offentlige tjener på det

Det er her viktig å påpeke betydelig ulik praksis fra bedrift til bedrift, fra bransje til bransje og fra offentlig til arbeid i privat sektor, da disse flytende ordningene ikke på noen måte er lovfestet. Dét er derimot retten til overtids­betaling.

Men: Når en person i de fleste bransjer foruten de skift­gående m.fl. i dag tar ut avspasering, strykes overtiden. Man praktiserer avspasering time for time, dag for dag, uten at det betales en krone.

Det er takken fagforeningene får for å ha kjempet frem overtids­reglene i arbeids­livet, der arbeids­takeren faktisk har rett på minst halv times­betaling, som regel 70 % timelønn – pluss avspaserings­timen. Det sier loven. Når dette sauses til, slik vi ser i dag, er det åpenbart at myndighetene og mange bedrifter ser seg tjent med det.

Dønn urettferdig

Dersom vi hadde gjennomført en omlegging til fire dagers arbeidsuke, ville neppe dette skjedd eller ha kunnet skje – uten at hver enkelt arbeids­taker gikk ned tilsvarende en femtedels lønn. Det er det ingen som vil. Derfor føres fire dagers uke inn bakveien, slik vi nå har vært vitne til over lang tid. Vel å merke for dem som har muligheten.

Og her ligger urett­ferdig­heten, ut over de faktiske brudd på arbeidslivs­regler jeg allerede har nevnt.

Folk som jobber skift, på sykehus, eldre­sentere, i industrien, butikk- og utelivs­bransjen, deler av media, for ikke å glemme lærere av alle slag, har ingen slik anledning. Det er oftest ikke noe som heter å jobbe «hjemmefra», slik at en kan dra på hytta i god tid før torsdags­rushet og ta langhelg. Langt de fleste savner samtidig en regel­bunden praksis for overtids­kompensasjon/-betaling.

Lærerne for lengst forbigått

En rask gjennomgang av den store hops ferie- og fri­ordninger i dag viser følgende: De aller fleste arbeids­takere har minst fem ukers ferie, mange har seks, utenom høytidene jul, påske og pinse. De fleste av dem som har anledning, jobber 10–15 dager hjemmefra, viser praksis etter pandemien, nesten alltid fredag.

Antall avspaserings­dager er nok noe mer varierende, men en uke (fem dager i året) vil være et meget forsiktig anslag. Og da har grupper flest i det offentlige m.fl. allerede langt overgått de ofte utskjelte lærernes åtte–ni ukers ferie. Noe å tygge på?

Hva med tre dagers uke?

I alle fulle fall; det er ingen vits i, og tvert om suicidalt, for arbeids­livet å innføre fire dagers uke. Når skal offentlig ansatte og andre, som MDG-ere flest – avspasere da? På torsdag? Ja, da har vi med ett åpnet for tre-dagersuken. Også kalt «fire-og-tyve-timers-uken».

Den kan i mange høve være unnagjort på to tolv timers skift, noe som betyr to dagers arbeidsuke … Nei, jeg tror jeg stopper der.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!