Keir Starmer er den verst tenkelige statsministeren britene kunne hatt i en uheldig tid preget av utallige katastrofer.

Mange av disse katastrofene er selvpåførte av hjelpeløse britiske politikere fra begge sider av Underhusets sal.

Løgnene, dobbeltmoralen og den moralske utpressingen som driver vår ulovlige innvandringskrise, truer med å rive dette landet i stykker, og likevel står Starmer fastfrosset, både uvillig og ute av stand til å møte utfordringen, skriver Allister Heath i The Telegraph.

Situasjonen er ikke så mye bedre i Norge, selv om vi enn så lenge reddes delvis av et oljefond som skattebetalerne merker lite til, men som gir våre myndigheter råd til å pøse over 200 milliarder kroner inn i krigen i Ukraina, og anslagsvis rundt 400 milliarder kroner årlig inn i en never ending masseinnvandring.

Hvis Starmer virkelig ønsket å dempe spenningen, og hvis han var en halvveis anstendig politiker, ville Starmer reist til Epping i Essex, hvor raseriet mot migrasjon er på sitt høyeste, mener Heath.

Han kunne gjort som de Gaulle, som dro til Alger i 1958. Starmer kunne fortalt de lovlydige britiske borgerne i Epping at han faktisk forstår dem.

Det er naturlig å bli rasende når migranter voldtar småjenter, og du som hardt arbeidende og stadig fattigere skattebetaler blir tilsendt regningen.

Hva kan Starmer gjøre?

Starmer kunne beordre overføring av asylsøkerne til et bedre sted, og fordømme ekstremister både på venstre- og høyresiden.

Han kunne uttrykke sin misnøye med at det ble booket et fire-stjerners hotell i Canary Wharf for å huse migranter, og krevde at det ble funnet billigere midlertidige løsninger.

I tillegg burde Starmer kritisere politiet i Essex som trakasserer sine egne innbyggere, mens de fungerer som en gratis transporttjeneste for en radikal mobb fra andre steder som skaper bråk ved sine motdemonstrasjoner.

Politiet i Essex er britenes mest woke politi, skriver Heath.

I den virkelige verden må vi nøye oss med Starmer sine floskler og usannheter. Hvorfor hevdet han på sin sosiale mediekonto at «vi vil gjøre alt for å bekjempe ulovlig innvandring», når det er stikk motsatt av det Labour gjør?

Starmer nekter å ta i bruk virkemidler som kan fungere, hvis målet er å stoppe båtene. Det virker viktigere for Labour-regjeringen å være beste elev i klassen når det gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og FNs flyktningkonvensjon.

Nok en gang trumfer «menneskerettigheter» glatt borgerrettigheter. Sic transit gloria mundi (Slik forgår verdens herlighet). Men det er kun den vestlige verden som aksepterer et slikt selvpåført forfall, og britene leder virkelig an.

Ja, Starmer ville elsket det hvis noe dukket opp og innvandringen, både lovlig og ulovlig, gikk ned – han kan til og med få viljen sin hvis finansminister Rachel Reeves driver Storbritannia til konkurs.

Snart er britene selv flyktninger

Men Starmer mangler vilje til å gjøre noe radikalt for å oppnå slike mål. Håper han å bli reddet av en total økonomisk kollaps i Storbritannia? Han har over fire år igjen på å fullføre sine drømmer, i så fall.

Men det er neppe så mange land som i en krise vil ta imot britiske flyktninger og innlosjere dem på firestjernes hoteller.

Starmer skrotet Rwanda-planen, og nekter å fengsle illegale migranter. Som The Telegraph skrev om forrige uke, har Høyesterett nylig bestemt at en afghaner bosatt i Storbritannia som ønsket å bringe slektninger eller «familiemedlemmer» til Storbritannia,  ikke trengte å ha «blodsbånd eller juridisk tilknytning» til søkeren.

Afghaneren, som helst burde ha blitt sendt ut til hjemlandet, fikk dermed hente 22 andre afghanere til britisk jord. Den veien fører til galskap, konkluderer Heath.

Migrantavtalen Starmer har forhandlet fram med Frankrikes president Emmanuel Macron er intet mindre enn en nasjonal skam. Ingen lar seg true av Starmers løfte om å bekjempe menneskesmuglere. Ikke så lenge britene er menneskesmuglernes viktigste kunder.

Tjenestemenn i Downing Street mener at Storbritannias sosiale struktur er «i ferd med å rakne i kantene», og likevel er det beste regjeringen kan gjøre å kreve større integrering og gjenopprettelse av tillit, som om det var enkelt.

Det er latterlig at statsministeren angivelig mener at hans politikk for å forbedre skolefraværet allerede forbedrer forholdet mellom ulike grupper i samfunnet. Ingenting av dette er i nærheten av å være i samsvar med omfanget av krisen.

Starmer frykter nok en sommer med opptøyer mot den massive innvandringen

I boken The Vision of the Anointed: Self-congratulation as a basis for social policy forklarer den amerikanske økonomen Thomas Sowell hvorfor politikere som Starmer mister kontakten med virkeligheten og ender opp med å forakte velgerne sine.

Sowell deler verden inn i grupper: de salvede elitene, de vi nå kaller «the woke Blob», egoistiske idiot-savants som tror at forenklet sosial ingeniørkunst kan løse alle verdens problemer, og tilhengere av den «tragiske visjonen», som har ydmykhet til å forstå kompleksiteten og avveiningene som er inneboende i menneskelige samfunn.

Blant de salvede elitene finner vi Labour, Corbynites/Greens, Lib Dems og mange av toryene. I Norge passer denne beskrivelsen omtrent for samtlige på Stortinget.

Tilhengere av den «tragiske visjonen» inkluderer Reform, fornuftige toryer (blant annet Suella Braverman, Robert Jenrick og Jacob Rees-Mogg) og over halvparten av den britiske befolkningen som sier at innvandring er et av de viktigste spørsmålene Storbritannia står overfor.

De salvede er skråsikre på at de vet best, og reagerer ikke med fornuft når deres store planer for å «redde menneskeheten» går galt. Egne borgere regnes åpenbart ikke som en del av «menneskeheten». Tvil, usikkerhet og forsiktighet er forbeholdt de som lener seg mot den «tragiske visjonen».

Elitene bryr seg ikke så mye om de undertrykte som de bryr seg om å føle seg bra om seg selv, og vinne poenger i «det gode selskap».

Man peker ut «maskoter», såkalte marginaliserte grupper, som for eksempel båtmigranter. Normale folk  som mener at innvandringen har gått for langt ignoreres fullstendig, hvis de ikke kastes i fengsel, som Lucy Connolly.

Lucy Connollys skjebne må vekke nordmenn

Disse elitene er så forvirrede og villedede at de ikke kan forestille seg at deres kritikere virkelig, av ikke-fremmedfiendtlige grunner, kan være bekymret for at hoteller i boligområder fylles med unge menn uten pass og uten kjent identitet, og for risikoen dette kan utgjøre for unge jenter.

Selv ikke etter grooming-skandalen virker den britiske eliten å ha lært noe som helst. Flere tiår med voldtekter av småjenter på industriell skala var ikke nok.

De kan ikke forstå at det å plassere migranter på dyre hoteller, i en tid da skattene er på rekordhøye nivåer, er en fornærmelse mot millioner av mennesker.

De klarer ikke å forstå hvorfor det i denne sammenhengen kan anses som provoserende at en skole forbød en 12 år gammel jente å ha på seg en kjole med Union Jack på kulturdagen.

Skolejente (12) «straffet» for å ha gått med kjole med Union Jack-flagget

Starmer og Labour vil aldri forandre seg, og det vil heller ikke resten av den salvede klassen. Den eneste løsningen er å erstatte dem.

Heath har en følelse av at neste valg vil bli utlyst tidligere enn mange tror, noe som er mulig i Storbritannia.  Da kan det hende Reform UK vil få sin sjanse.

Men det er ingen grunn til optimisme. Landet som jeg har elsket nesten like høyt som Norge i hele mitt liv er på vei mot undergangen i en rasende fart, og jeg tviler dessverre på at Reform UK kan løse problemene.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!