Ingenting er så ille at det ikke kan gjøres enda verre: Velkommen til Sir Keir Starmers Storbritannia, et land uten håp og med enda mindre ære.

Prognosen for Storbritannia under Labour er dyster: masseødeleggelse og ubarmhjertig tilbakegang, krydret med klasse- og generasjonskrig, begrunnet med «likhet», «moral» og «folkerett».

Dette skriver den evige pessimisten Allister Heath i The Telegraph.

Nesten alt som fortsatt er bra, eller i det minste fungerer, i dette landet, blir plukket ut for å ødelegges, og mye av det som allerede er ødelagt, blir smadret ytterligere.

Vi ser ut til å gå en tragisk fremtid i møte, preget av fattigdom, tristesse, lave forventninger, velferdisme, pasifisme, sosiale stridigheter og irrelevans.

Etter 100 dager med Starmer i førersetet er det eneste spørsmålet: Hvor mye kan han klare å ødelegge på 1700 dager til?

Britene opplever allerede at landet beveger seg sakte men sikkert mot en fiskal krise. Trolig vil både privat og offentlig gjeld skyte i været. Finansminister Rachel Reeves’ skatteplan imploderer i møte med virkeligheten.

Å skremme utenlandske og britiske investorer ut av landet med formuene sine vil føre til store tap av skatteinntekter. Vi har sett det samme i California, og her i Norge.

Storbritannia forventes å miste 17 prosent av sine pund-millionærer, høyere andel enn i noe annet land i verden. Som den norske regjeringen vurderer Labour nå å innføre en exit-skatt.

Men dette vil gjøre det enda mindre tiltrekkende å investere i britisk næringsliv og betale britisk skatt. Derfor er dette et økonomisk selvmord på litt sikt.

Dermed ender som alltid planene om å flå de rike med at arbeider- og middelklassen må betale regningen. Et annet alternativ er å sende regningen til de få barna og de nesten ikke-eksisterende barnebarna, ved å ta opp massive statslån.

Labour har en syk innstilling til migrasjon, mener Heath. De tvinger styrtrike og produktive investorer til å rømme landet, og erstatter dem med uutdannede analfabeter og kriminelle gangstere fra tredje verden.

Reeves trenger en ny plan.

Reeves vil nå trolig fokusere på å flå småinvestorer og de med anstendig pensjon, øke kapitalgevinstskatten, begrense den skattefrie engangssummen og utvide arveavgiften. Hun vil kanskje også gå løs på arbeidsgiveravgiften.

Labour er sosialister, og sosialisme er deres eneste mål. Som de fleste sosialister bryr dem seg ikke døyten om «vanlige folk». Dette skuespillet er avslørt for mange ganger, også av vår egen regjering.

Privatskolene skal knuses, alle skal bli like dumme. Akademia må også ødelegges for at Labour skal bli fornøyde.

Britiske universiteter blir internasjonalt sett på som mindre woke enn sine amerikanske rivaler, og likevel dropper Starmers team Tory-regjeringens ytringsfrihetsbeskyttelse.

Boligmarkedet er en katastrofe, og Starmers krig mot utleiere vil bare forverre krisen. Noe lignende skjer her i Norge, og derfor stiger leieprisene voldsomt.

Samtidig bor illegale migranter på luksuriøse hoteller, og briter som protesterer i sosiale medier blir kastet i fengsel.

Starmer går også til angrep på arbeidsmarkedet.

Vårt semi-fleksible arbeidsmarked har reddet oss fra en katastrofe, men lovforslaget om ansettelsesrettigheter vil gjøre det mer risikabelt å rekruttere nye, uprøvde arbeidstakere.

Dette vil selvsagt gjøre det vanskeligere for unge å komme inn i arbeidslivet. Risikoen for bedriftene er for stor.

Ellers er utviklingen velkjent for store deler av Vest-Europa, inkludert Norge. Migrasjonen stiger, energiprisen stiger, prisene stiger, kjøpekraften forfaller og statsapparatet blir bare feitere og feitere.

Britene opplever en form for rasjonering som minner om krigstid. Krigen er i dag ikke rettet mot nazistene, men mot den påståtte klimakrisen.

Storbritannia har lidd sterkt under rasjoneringen av byggbare tomter og alle former for infrastruktur de siste årene; vi vil snart bli lammet av en like unødvendig rasjonering av bensinbiler, av energi, til og med av ferier, av en regjering som tror at det å være grønn betyr å redusere forbruket ved å utarme massene.

Alt dette beveger Storbritannia mot insolvens. Helseutgiftene vil eksplodere fra 7,6 til 14,5 prosent av BNP, drevet av en aldrende befolkning, og de statlige pensjonene vil øke fra 5,2 til 7,9 prosent.

Bare rentene på statsgjelden, som i dag koster 2,8 prosent av BNP, vil stige til 11,3 prosent. Masseinnvandringen vil føre til at befolkningen øker til 82 millioner, mens økonomien går i motsatt retning.

Dette vil føre til en statsgjeld på mellom 274 og 324 prosent av BNP i løpet av 50 år, og forandre Storbritannia til et Venezuela-on-Thames.

Skattenivået vil eksplodere, kjøpekraften forvitrer og britene våkner opp i et lut fattig land. Veksten vil forsvinne, og det blir vanskelig eller umulig å finne en vei ut av den onde sirkelen.

Velferdsstaten vil være historie, og helsevesenet vil bli forbeholdt de få velstående som fortsatt har råd.

Skal man redde Storbritannia, så man starte redningsaksjonen nå, mener Heath. Man må privatisere det skakkjørte helsevesenet NHS, omfavne frie markeder, bygge kjernekraftverk, lete etter olje og gass og droppe fornybar-galskapen som ikke virker.

I tillegg må man stoppe all illegal migrasjon, repatriere millioner av de som allerede har ankommet, og drastisk redusere legal migrasjon til å kun være mulig for utlendinger med høy kompetanse og høy inntekt.

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Millioner av briter i arbeidsfør alder går ledige, de må skaffe seg en jobb og forsørge seg selv. Staten må krympes betydelig, skattene må ned og private investorer oppmuntres, ikke flås.

Men Labour-regjeringen gjør det stikk motsatte, og prisen for britene vil bli høy.

Tory-partiet er ikke uskyldige i utviklingen, siden de tross alt styrte landet i 14 år. Derfor bør de to gjenværende lederkandidatene, Kemi Badenoch og Robert Jenrick, vise at de forstår alvoret i situasjonen.

Ellers ser fremtiden dyster ut. «Landet vårt fortjener bedre enn denne nedturen i fattig middelmådighet,» avslutter Heath.

Britene trenger en ny Margareth Thatcher, en som virkelig kan skjære igjennom. Hvem som skal hjelpe oss nordmenn er dessverre vanskeligere å si.

Kjøp billetter til lesermøtet onsdag 16. oktober her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.