CIA-sjef John Brennan og en snever krets i de andre e-tjenestene samarbeidet om å produsere en rapport som sa at Trump fikk hjelp av russerne til å bli president. Den var ferdig og ble presentert 10. januar 2017 og var med på å ødelegge forholdet mellom e-tjenestene, FBI og justisdepartementet på den ene side og Trump på den andre. Det viser en rapport som CIA-sjef John Ratcliffe har bestilt.

«Det var Obama, Comey, Clapper og Brennan som bestemte seg for å ‘ødelegge Trump’», sa Ratcliffe i et eksklusivt intervju.

«Det var: ‘Vi skal lage dette og gi det IC-godkjenning på en måte som ingen kan stille spørsmål ved. De stemplet det som russisk samarbeid og klassifiserte det slik at ingen kunne se det.»

Det Ratcliffe mener, er at Brennan slettet sine spor slik at ingen utenforstående kunne se at rapporten ble til ved å jukse med de standardene etterretningstjenestene vanligvis bruker. Den seilte under falskt flagg. Når mediene allerede var om bord, ble det vanskelig for kritikere å se sprekkene. ICA-rapporten i januar 2017 satte i gang en kjedereaksjon, hvilket var hensikten.

Dette førte til Mueller [spesialrådgiver Robert Muellers etterforskning, som etter to år konkluderte med at det ikke var noe samarbeid mellom Trump og Russland]. Det satte etterretningstjenestens segl på at Russland hjalp Trump og at Steele-dossieret var skandalen i vår levetid. Det ødela de to første årene av hans [Trumps første] presidentskap.

Du ser hvordan Brennan, Clapper og Comey manipulerte [og] stilte alle karrierefolkene til taushet og kjørte over prosessen.»

Til tross for at Bob Mueller ikke fant spor av collusion, fortsatte Demokratene å bruke Russia collusion-narrativet, og Hillary er aldri blitt stilt til ansvar.

Dette er konklusjonen til Miranda Devine i New York Post, som har dekket Russiagate fra start.

En sensasjonell ny CIA-gjennomgang av Obama-administrasjonens etterretningsbyråers vurdering av at Russland blandet seg inn i presidentvalget i 2016 for å hjelpe Donald Trump, ble bevisst forvrengt av den daværende CIA-direktøren John Brennan, FBI-direktøren James Comey og direktøren for nasjonal etterretning James Clapper, som var «overdrevet involvert» i utarbeidelsen og hastet gjennomføringen i en «kaotisk», «atypisk» og «markant ukonvensjonell» prosess som reiste spørsmål om et «potensielt politisk motiv».

Videre undergravde Brennans beslutning om å inkludere det diskrediterte Steele-dossieret, til tross for innvendinger fra CIAs mest erfarne Russland-eksperter, «troverdigheten» til vurderingen.

Trumps CIA-sjef John Ratcliffe bestilte en gjennomgang, og den bekrefter hva vi visste:

«Tradecraft Review of the 2016 Intelligence Community Assessment [ICA] on Russian Election Interference» ble utført av karriereprofesjonelle ved CIAs direktorat for analyse og ble bestilt av CIA-direktør John Ratcliffe i mai.

Obama beordret etterretningstjenestenes oppsummering av russernes påvirkning. En slik rapport kalles IC etter etterretnings-kommunitetens rapport.

«Erfaringene fra gjennomgangen» viste at Barack Obama, seks uker før presidentperioden hans utløp, den 6. desember 2016, beordret en vurdering som konkluderte med at Russlands president Vladimir Putin «ønsket» å hjelpe Trump med å vinne valget.

Det at Brennan, Clapper og Comey direkte blandet seg i rapporten, var høyst uvanlig og tydet på at man ønsket å følge politiske føringer.

«Den hastige tidsplanen for å publisere både klassifiserte og uklassifiserte versjoner før presidentovergangen reiste spørsmål om et potensielt politisk motiv bak oppdraget og tidsplanen fra Det hvite hus.»

Gjennomgangen avdekket at Brennan ledet utarbeidelsen av ICA, og at hans, Comeys og Clappers «direkte engasjement i utviklingen av ICA var svært uvanlig både i omfang og intensitet» og «risikerte å kvele den analytiske debatten».

Brennan håndplukket analytikerne som skulle arbeide med rapporten. Ellers var det bare med folk fra DNI, FBI, CIA og NSA. 13 av 17 e-tjenester ble holdt utenfor.

9. desember 2016 rapporterte både Washington Post og New York Times at IC hadde «konkludert med høy grad av sikkerhet at Russland hadde grepet inn spesielt for å hjelpe Trump med å vinne valget».

The Post siterte en anonym amerikansk tjenestemann som beskrev dette som ICs «konsensusoppfatning».

Den «svært komprimerte tidsplanen var atypisk for en formell IC-vurdering, som vanligvis kan ta måneder å utarbeide, spesielt for vurderinger av en slik lengde, kompleksitet og politisk følsomhet», konkluderte gjennomgangen.

«CIA-forfatterne hadde mindre enn en uke på seg til å utarbeide vurderingen og mindre enn to dager til å koordinere den formelt med IC-kolleger før den gikk inn i den formelle gjennomgangsprosessen i CIA 20. desember.»

IC-rapporten var m.a.o. et bestillingsverk fra Brennan, Comey og Clapper. Men mediene kastet seg over den.

I juleuka skulle rapporten gjennomgås og kvalitetssikres. Men lederne var så involvert at flere trakk seg ut. De følte presset ovenfra.

Normalt blir et utkast sirkulert. I dette tilfellet var det bare papirkopier som måtte fysisk transporteres mellom byråene.

Det «direkte engasjementet» fra byråsjefene Brennan, Comey og Clapper i utviklingen av ICA var «svært uvanlig både i omfang og intensitet. Dette eksepsjonelle nivået av involvering fra ledende hold påvirket sannsynligvis deltakerne, endret normale gjennomgangsprosesser og kompromitterte til slutt den analytiske strengheten.

En analytisk leder i CIA som var involvert i prosessen, sa at andre analytiske ledere – som normalt ville ha vært en del av vurderingskjeden – valgte å trekke seg på grunn av det politisk ladede miljøet og den atypiske oppførselen til byråledelsen i prosessen.»

Under hele høsten hadde FBI brukt Steele-dossieret som grunnlag for å be den hemmelige FISA-domstolen om lov til å overvåke Trump-kampanjen. Mange hjørner ble kuttet. Skulle Steele-rapporten med i IC-rapporten? Nei sa CIA-analytikerne. Den oppfyller ikke en gang de enkleste og mest elementære kvaliteskrav. Jo, sa Brennan, den skal med.

Gjennomgangen kritiserer ICA for å ha inkludert Steele-dossieret, et skandaløst og diskreditert opposisjonsforskningsprodukt skrevet av den tidligere britiske spionen Christopher Steele, som jobbet for Hillary Clintons valgkampanje, og som hevdet at Russland hadde seksuelt kompromitterende utpressingsmateriale om Trump.

Til tross for at «ICA-forfatterne og flere høytstående CIA-ledere – inkludert de to øverste lederne for CIA-misjonssenteret med ansvar for Russland – var sterkt imot å inkludere dossieret, og hevdet at det ikke oppfylte selv de mest grunnleggende standarder for etterretningsarbeid», insisterte Brennan på at det skulle inkluderes.

«CIAs visedirektør for analyse (DDA) advarte i en e-post til Brennan 29. desember om at det å inkludere det i noen form, risikerte å «undergrave hele dokumentets troverdighet».

Men Brennan svarte at «min konklusjon er at jeg mener at informasjonen bør inkluderes i rapporten».

Brennan ble advart av sine nærmeste medarbeidere, men valgte å prioritere et konsistent narrativ fremfor å følge profesjonelle standarder.

Brennan viste «en preferanse for narrativ konsistens fremfor analytisk soliditet», heter det i gjennomgangen.

«Da han ble konfrontert med spesifikke feil i dossieret av de to lederne for oppdragssenteret – den ene med omfattende operativ erfaring og den andre med sterk analytisk bakgrunn –, virket han mer påvirket av dossierets generelle samsvar med eksisterende teorier enn av legitime faglige betenkeligheter.»

«Beslutningen fra byråsjefene om å inkludere Steele-dossieret i ICA var i strid med grunnleggende faglige prinsipper og undergravde til slutt troverdigheten til en viktig vurdering. ICA-forfatterne fikk først kjennskap til dossieret og FBI-ledelsens insistering på at det skulle inkluderes, den 20. desember – samme dag som det i stor grad koordinerte utkastet ble sendt til gjennomgang hos CIA», heter det i gjennomgangen.

«FBI-ledelsen gjorde det klart at deres deltakelse i ICA var avhengig av at dossieret ble inkludert, og i løpet av de neste dagene presset de gjentatte ganger på for å flette referanser til det inn i hoveddelen av ICA.»

Enden på visa var at Brennan hektet på et to sider langt resyme av Steele-dossieret med en reservasjon om at det ikke hadde betydd noe for konklusjonen i rapporten. Hvilket var usant.

Dermed kompromitterte Brennan, Clapper og Comey hele rapporten.

Imidlertid sier gjennomgangen at «ved å plassere en henvisning til vedleggsmaterialet i hoveddelen av ICA som fjerde punkt til støtte for dommen om at Putin «ønsket» å hjelpe Trump med å vinne, har ICA implisitt løftet ubegrunnede påstander til status som troverdige bevis, og dermed kompromittert den analytiske integriteten til dommen.»

For å kunne kjøre gjennom hele prosessen, måtte Brennan, Comey og Clapper tilsidesette ikke bare vanlig prosedyre, men også National Intelligence Council, som er forum for alle e-tjenestene. Disse skal få til behandling og screening alle rapporter som offentliggjøres i deres navn. I dette tilfelle fikk de rapporten noen timer før den ble offentliggjort.

Gjennomgangen er kritisk til beslutningen fra Brennan, Clapper og Comey om å «marginalisere National Intelligence Council (NIC) og avvike betydelig fra standardprosedyrer for formelle IC-vurderinger».

«NIC mottok ikke og fikk ikke engang se det endelige utkastet før bare noen timer før ICA skulle publiseres … Vanligvis har NIC kontroll over utarbeidelse av oppgaver, koordinering og gjennomgangsprosesser.»

Gjennomgangen siterer også fra Brennans memoarer «Undaunted», hvor han avslører at han «fastsatte viktige elementer i prosessen med Det hvite hus før NIC ble involvert, og opplyste dem om at CIA ville «ta ledelsen i utarbeidelsen av rapporten» og at koordineringen ville være begrenset til «ODNI, CIA, FBI og NSA».

Brennan, Comey og Clapper politiserte dermed USAs etterretningsvesen og kompromitterte det.

To viktige e-tjenester, Defense Intelligence Agency og Department of State’s Bureau of Intelligence and Research ble utelukket fra prosessen som gjaldt forholdet til Russland og alvorlige anklager mot en valgt president.

CIA-gjennomgangen konkluderer: «Med analytikere som arbeidet under stort tidspress, begrenset informasjonsutveksling og økt kontroll fra ledelsen, ble flere aspekter av etterretningsarbeidet svekket – særlig når det gjaldt å underbygge vurderingen om at Putin ‘ønsket’ å hjelpe Trump til å vinne.»

Den viktigte konklusjonen sto svakt. Likevel ble den kjørt frem som «sterk».

«De to øverste lederne for CIA-oppdragssenteret med ansvar for Russland argumenterte i fellesskap mot å inkludere vurderingen «aspire». I en e-post til Brennan 30. desember uttalte de at vurderingen burde fjernes fordi den både var svakt underbygget og unødvendig, gitt styrken og logikken i rapportens øvrige funn om intensjon. De advarte om at å inkludere den bare ville «åpne for en rekke svært politiserte undersøkelser».

Men det var nettopp triumviratets hensikt at det skulle iverksettes ytterligere politiserte undersøkelser. Ut over presidenttiden måtte Trump forsvare seg mot byger av anklager. Han slo tilbake og sa han ble utsatt for politisk forfølgelse. Mediene sa han var paranoid.

Men det var Trump som fikk rett og hadde hatt rett hele tiden.

Når man vet at dette skjedde på instruks fra den sittende presidenten, Obama, forstår man dybden i den politiske krisen USA ble kastet ut i. Den er ikke over før alle kort er lagt på bordet og de ansvarlige er stilt til ansvar.

Obama’s Trump-Russia collusion report was corrupt from start: CIA review

Reuters gjengivelse fortsetter i Brennan og Obamas fotspor:

CIA review finds flaws but does not dispute finding Putin sought to sway 2016 vote to Trump

WASHINGTON, July 2 (Reuters) – A CIA review released on Wednesday found flaws in the production of a U.S. intelligence assessment that Russian President Vladimir Putin sought to sway the 2016 U.S. presidential vote to Donald Trump, but it did not contest that conclusion.

The review «does not dispute the quality and credibility» of a highly classified CIA report that the assessment’s authors relied on to reach that conclusion, it said.

But the review questioned the «high confidence» level that the CIA and FBI assigned the conclusion. It should have instead been given the «moderate confidence» rating reached by the communications-monitoring U.S. National Security Agency, the review said.

Trump, who has a history of quarreling with U.S. intelligence analyses, has previously rejected that intelligence assessment, which was made public in an unclassified version in January 2017. After a November 2017 meeting with Putin, he said that he believed the Russian leader’s election meddling denials.

CIA Director John Ratcliffe, a former congressman who served as director of national intelligence in Trump’s first term, ordered the review and its «lessons learned» section «to promote analytic objectivity and transparency,» said a CIA statement.

The CIA’s Directorate of Analysis, which conducted the review, «identified multiple procedural anomalies» in how the December 2016 classified assessment of Russian election interference was prepared.

They included «a highly compressed timeline … and excessive involvement of agency heads» and «led to departures from standard practices in the drafting, coordination, and reviewing» of the report, it said.

«These departures impeded efforts to apply rigorous tradecraft, particularly to the assessment’s most contentious judgment,» it continued.

The review, however, did not overturn the judgment that Putin employed a disinformation and cyber campaign to sway the 2016 vote to Trump over his Democratic challenger, Hillary Clinton.

A 2018 bipartisan Senate Intelligence Committee report reached the same conclusion.

CIA-gjennomgang finner feil, men bestrider ikke konklusjonen om at Putin forsøkte å påvirke valget i 2016 til fordel for TrumpWASHINGTON, 2. juli (Reuters) – En CIA-gjennomgang som ble offentliggjort onsdag, fant feil i utarbeidelsen av en amerikansk etterretningsvurdering om at Russlands president Vladimir Putin forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 til fordel for Donald Trump, men bestred ikke konklusjonen. Gjennomgangen «bestrider ikke kvaliteten og troverdigheten» av en høyt klassifisert CIA-rapport som forfatterne av vurderingen baserte seg på for å komme til denne konklusjonen, heter det. Men gjennomgangen stiller spørsmål ved den «høye tilliten» som CIA og FBI tilskrev konklusjonen. Den burde i stedet ha fått karakteren «moderat tillit», som ble gitt av det amerikanske kommunikasjonsovervåkingsorganet National Security Agency, heter det i gjennomgangen. Trump, som har en historie med å være uenig med amerikanske etterretningsanalyser, har tidligere avvist etterretningsvurderingen, som ble offentliggjort i en uklassifisert versjon i januar 2017. Etter et møte med Putin i november 2017 sa han at han trodde på den russiske lederens benektelser av valginnblanding. CIA-direktør John Ratcliffe, et tidligere kongressmedlem som var direktør for nasjonal etterretning i Trumps første periode, beordret gjennomgangen og delen om «erfaringer» for å «fremme analytisk objektivitet og åpenhet», ifølge en uttalelse fra CIA. CIAs analysetjeneste, som gjennomførte gjennomgangen, «identifiserte flere prosessuelle avvik» i måten den klassifiserte vurderingen av russisk innblanding i valget i desember 2016 ble utarbeidet på. Disse inkluderte «en svært komprimert tidsplan … og overdreven involvering av byråsjefer» og «førte til avvik fra standard praksis i utarbeidelsen, koordineringen og gjennomgangen» av rapporten, heter det. Disse avvikene hindret arbeidet med å anvende strenge faglige metoder, særlig når det gjaldt vurderingen av de mest omstridte delene av rapporten, heter det videre. Gjennomgangen endret imidlertid ikke vurderingen av at Putin brukte desinformasjon og en nettkampanje for å påvirke valget i 2016 til fordel for Trump og mot hans demokratiske utfordrer, Hillary Clinton. En rapport fra det tverrpolitiske senatutvalget for etterretning fra 2018 kom til samme konklusjon.

Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!