Tyskland sliter med å tiltrekke seg afrikanske fagarbeidere. Dette melder den tyske internasjonale kringkastingsorganisasjonen Deutsche Welle (DW).

Grace Ochieng (ikke hennes virkelige navn) begynte visumsøknadsprosessen for et år siden for å komme til Tyskland for å studere. «Og så begynte galskapen med visumet», forteller hun.

Hun snakket allerede tysk, men det hjalp ikke den 26 år gamle kenyaneren med å navigere i labyrinten av tysk byråkrati.

Til tross for at hun hadde et stipend for studiene i internasjonale relasjoner, en bekreftet studentjobb og en mappe full av dokumenter, tok det henne to måneder å få visumet.

«Det burde ikke være slik. Det gikk hardt utover meg og studiestarten. Visumprosessen gjør at noen ikke kommer seg hit», mener hun.

Teresia Träutlein kom til Tyskland i 2007 som au-pair. I dag driver Träutlein et omsorgsbyrå i nærheten av Heidelberg sammen med mannen sin. De har over 20 afrikanske pleiearbeidere og praktikanter ansatt.

«For øyeblikket hjelper vi en gruppe fra Kenya med å komme til Tyskland. Vi sitter fast på grunn av byråkratiet som er involvert for å få visum», sier hun til DW.

Tyskland trenger mellom 288.000 og 400.000 utenlandske fagarbeidere hvert år, hevder en studie fra 2024 utført av Bertelsmann-instituttet, basert på estimater fra Tysklands institutt for arbeidslivsforskning (IAB).

Uten denne innvandringsraten vil Tyskland stå overfor en betydelig mangel på arbeidskraft innen 2040.

Uttalelser mot islam og om befolknings­utskiftning er høyre­ekstremt i Tyskland

Siden juni 2024 har Tyskland utstedt det såkalte Opportunity Card. Dette er et visum som skal gjøre det mulig for faglærte arbeidstakere fra land utenfor EU å komme til Tyskland uten en eksisterende arbeidskontrakt, og søke jobb fra bunnen av.

Forutsetningene er blant annet minst to års yrkesopplæring eller en universitetsgrad samt grunnleggende tysk- eller engelskkunnskaper.

Tyskland inngikk også en migrasjonsavtale med Kenya i 2024 for å tiltrekke seg faglærte arbeidere, særlig innen sykepleie og hotell- og restaurantbransjen.

Daværende forbundskansler Olaf Scholz sa i forbindelse med signeringen at Kenya hadde «utrolig mange IT-eksperter».

Kenya er så langt det eneste afrikanske landet som Tyskland har inngått en slik migrasjonsavtale med – men fram til slutten av 2024 hadde bare 90 kenyanske sykepleiere kommet til Tyskland på denne måten.

I 2022 innvilget Tyskland totalt 50.815 visum til alle afrikanere, hvorav 20.545 (40 %) var tiltenkt arbeidsformål, inkludert akademikere, høyt kvalifiserte arbeidere, praktikanter, au pairer og frivillige.

Men fra Afrika sør for Sahara ble det bare utstedt 22.668 visum, hvorav 7.966 (35 %) var til arbeidsformål.

«Visumet er det største problemet», uttaler Khadi Camara fra den tysk-afrikanske næringslivsorganisasjonen til DW.

«Det er veldig relevant å vurdere det politiske klimaet i Tyskland, ikke bare med tanke på hvor ivrige myndighetene er etter å få folk hit, men også om Tyskland faktisk kan bli et nytt hjem for kenyanere, ghanesere, sier Camara, og legger til at »vi kan ikke ignorere rasisme. Den tyske regjeringen må innta en klar holdning om at folk er velkomne her».

Camara sier at Tyskland må innse at landet konkurrerer med andre om fagarbeidere: «Globale allianser bryter sammen i dette øyeblikk, og derfor må vi se oss om etter nye partnere. Mange av dem befinner seg på det afrikanske kontinentet».

For tyske selskaper som Teresia Träutleins byrå er det viktigste at byråkratiske hindringer fjernes.

Hun og mannen hennes prøver å forenkle prosessen med å hente nye medarbeidere fra Kenya, og har bestemt seg for å bygge opp en privat språk- og sykepleierskole der.

«Vi er et lite selskap, men vi har ett mål: å bekjempe arbeidsledigheten i Kenya og hente den arbeidskraften vi trenger til Tyskland», sier hun til Deutsche Welle.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.