Klima- og miljø­minister Andreas Bjelland Eriksen og energi­minister Terje Aasland forlater statsministerens kontor etter regjerings­konferanse den 11. april 2024. Foto: Heiko Junge / NTB.

Avsløringen av Norges nye «klimamål» – et kutt på 70–75 % innen 2035 – er ikke et løfte, men et selvpåført sprang inn i det absurde. Det er økonomisk urealistisk. Teknologisk uansvarlig. Og politisk uforståelig – med mindre man begynner å stille spørsmålet alle unngår: Hva er den egentlige agendaen?

Norge: Vannkraftnasjon med et «kuttproblem»

Norsk strømforsyning er allerede nær 100 % basert på vannkraft. Dette betyr at vi, i motsetning til store deler av verden, ikke har «skitten strøm» å kutte ut. Vi har ingen store kullkraftverk som kan byttes ut med fornybart. Vi har allerede gjort «jobben», og likevel påtar vi oss en målsetting som forutsetter drastiske og kostbare tiltak som i realiteten ikke gir noen global gevinst.

Kina og India – verdens to største kullnasjoner – står alene for omtrent halvparten av jordens energibruk og CO₂-utslipp, og deres kraftforsyning domineres av kull. Deres utslipp vokser. Samtidig skal Norge, som nærmest er utslippsfri på energisiden, elektrifisere alt fra sokkel til bilpark, til enorme kostnader og minimale globale effekter. Hva er det vi driver med?

Elektrifisering fører til økte utslipp

Det er dokumentert at når kull er marginalkraft, vil økt elektrifisering i dagens situasjon faktisk øke de globale utslippene. Dette skyldes at når Europa og Norge bruker mer strøm, må mer kraft produseres – og det er kullkraften som dekker denne etterspørselen som «marginalkraft». Dermed betyr det norske prosjektet om å elektrifisere oljeplattformer og transportsektoren at vi flytter utslippene – og øker dem.

Elbiler, som regnes som selve symbolet på en «grønn fremtid», medfører i mange tilfeller høyere utslipp enn tilsvarende fossilbiler når man tar hensyn til produksjon og strømforbruk fra kullbasert marginalkraft. Likevel roper politikere og media i kor: «Vi skal elektrifisere!»

Politikken er løsrevet fra virkeligheten

Hvordan kan det ha seg at et land som Norge, med en vannkraftbasert energimiks og liten befolkning, påtar seg byrden av å skulle kutte ytterligere 70–75 %? Dette skjer i en verden hvor de store aktørene – Kina, India, USA – enten ikke vil eller ikke kan følge opp. Det skjer mens europeisk industri kollapser under presset fra høye energipriser og meningsløse utslippskrav.

Dette handler ikke lenger om miljø. Det handler om politisk posering og internasjonal dydssignalisering. Vi skal være best i klassen. Flinkest i FN. Mest ambisiøse i EU. Samtidig vet enhver ingeniør, økonom og energianalytiker at dette ikke går opp. Spørsmålet som da tvinger seg frem, er: Hva er det egentlig som driver denne politikken?

Politikken blir fantasi, ikke fornuft

Vi må tørre å stille spørsmålet: Hvis tiltakene ikke virker, hvorfor gjennomføres de likevel? Når konsekvensene er økte utslipp og økonomisk svekkelse – for hvem er da politikken til nytte?

Svaret ligger muligens ikke i politikkens uttalte mål, men i dens virkning: økt sentralisering, svekket nasjonal industri og større kontroll med energibruk og atferd. Vi ser konturene av en politikk som ikke er forankret i teknologi eller økonomi, men i en ideologisk struktur der virkeligheten må tilpasse seg en forestilt fremtid, uansett kostnad.

Norge som prøvekanin

Norge fungerer nå som en testarena for en ny økonomisk og energipolitisk modell: høyere strømpriser, elektrifisering uten ny kraftproduksjon, eksport av strøm vi selv trenger, og massive inngrep i natur og økonomi – alt iverksatt for å nå et globalt mål vi ikke kan påvirke.

Det er ikke lenger meningsfylt. Det er destruktivt. Og det er styrt av noe annet enn hensynet til landets befolkning og fremtid.

Et valg må tas

Enten våkner vi – og tar politiske beslutninger basert på realiteter – eller så lar vi oss drive videre inn i et system som undergraver både vår økonomi, vår suverenitet og vår rasjonelle dømmekraft.

Det er ikke nok å være «flinkest i klassen» hvis hele klassen går rett utfor stupet.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!