Hatet var til å ta og føle på under «No King»-protesten i Brevard County, Florida. Les den oppsiktsvekkende historien og se bildene.

I går dro jeg og mannen min, Terence, til en «No King»-protest i Brevard County, Florida. Det var, mildt sagt, en sjokkerende opplevelse.

Selv om denne demonstrasjonen ikke ble voldelig, som i andre byer over hele landet, var det den mest hatefulle sammenkomsten vi har opplevd i hele vårt liv.

Det var mye ved oss som provoserte den aggressive folkemengden, men en Ron DeSantis-caps fikk dem virkelig til å gå av hengslene.

Og det kom ikke bare fra ett eller to «råtne epler», men fra hele mengden, med unntak av et par stykker. Vi ble hånet og latterliggjort, kalt fascister og nazister, og fortalt at vi var på feil sted og burde dra.

En eldre mann stormet mot meg, og jeg måtte trekke meg unna for å unngå ham. En annen lot som om han slo meg og Terence med plakaten sin, mens folk rundt oss lo med skadefryd.

Vi så med egne øyne det dype hatet som driver mange på venstresiden til å bruke alle midler for sin sak. Hat og vold finnes også på høyresiden, men påstanden om at venstresiden er fredelig og høyresiden ekstremistisk, er en løgn.

Vi har vært på mange Trump-demonstrasjoner og konservative arrangementer med motdemonstrasjoner fra demokrater, men aldri opplevd slik hat og ondskap som i går.

Vi møter sjelden slike hatefulle mennesker i hverdagen, og det føltes som om vi var i et dystopisk Amerika.

De fleste var eldre, noe som overrasket oss. Ingen betalte dem for å protestere; slikt dypt hat kan ikke kjøpes.

Dette er en av to kvinner jeg snakket med som var vennlig, selv om hun hadde en veldig radikal tankegang.

Dette var en mindre demonstrasjon sammenlignet med andre i landet, og vi kan bare forestille oss volden i større byer.

Venstresiden krever at du underkaster deg

Som journalist for Document dro jeg til demonstrasjonen for å snakke med folk, slik journalister gjør daglig.

I ettertid tenker jeg at jeg kanskje burde handlet annerledes, men jeg ville angret hvis jeg ga etter for urimelig krav fra den første personen jeg traff.

Da vi kom fram, øsregnet det, og uten paraply eller regnjakke tok jeg på en Ron DeSantis-caps jeg hadde i bilen.

Den første mannen jeg møtte ga meg et sint blikk og spurte hvorfor jeg hadde på meg capsen. De krever demokrati og ytringsfrihet med plakater, men vil samtidig at du skal underkaste deg.

Han gikk likevel med på å snakke og fortalte at han var 82 år gammel, at han ikke hadde mange år igjen, og at han trodde han ville oppleve at Amerika ble et fascistisk land.

Han virket først bare irritert pga. capsen, men etter at jeg takket ham for samtalen begynte han å følge etter meg og krevde at jeg skulle ta av capsen. Han var illsint og pekte med fingeren rett opp i ansiktet mitt.

Noen vil si jeg burde fjernet capsen som journalist, men det nektet jeg. Jeg dro ikke dit for å provosere, og ante ikke at capsen ville vekke så mye ondsinnet sinne. Derfor droppet jeg heller journalistrollen og nevnte ikke at jeg jobbet for Document.

Trodde jeg jobbet for DeSantis

Mannen til venstre sa ja til et intervju foran kamera, men plutselig kom en annen mann bort og spurte om jeg jobbet for DeSantis. Jeg svarte at nei, jeg bare snakker med folk og lager «mann-i-gata»-videoer.

Han fortsatte å skjelle meg ut, og den andre mannen sa at han ikke lenger var interessert i å snakke med meg fordi jeg var en forræder.

Hatet er skremmende dypt

Kvinnen i rosa smilte og sa ja til å snakke. Hun kritiserte vår nye «autoritære» leder, men mannen hennes avbrøt, pekte på hatten min og sa at jeg ikke skulle snakke med kona hans.

Mange av demonstrantene nistirret på oss, for å provosere oss. Som disse tre mens jeg snakket med damen.

Kvinnen til venstre stirret også konstant på meg. Hvis blikk kunne drepe.

Så kom den samme mannen som tidligere hadde trakassert meg løpende, og ropte at jeg ikke kunne late som om jeg var en uavhengig journalist med den hatten på.

«Det er bullshit, lady», sa han.

Det lyser hat ut av blikket hans.

Han fortsatte å forfølge meg og kom så nær meg at jeg måtte trekke meg unna.

Vi ble forfulgt av «creepy» kvinne

Mange av dem nistirret på oss, for å provosere oss. Flere fulgte etter oss og en dame med maske som så ut som hun var fra Antifa, var overalt der vi var.

Der er hun til høyre på bildet. Den sinte mannen kom bort til meg, begynte å filme og kom med en tirade om DeSantis-hatten min. Senere trakasserte han meg og Terence verbalt.

Hatefulle gamle raddiser

Da vi var på vei tilbake til bilen, kom mannen som hadde nektet meg å snakke med kona si, hoppende ut fra mengden og lot som om han slo oss med skiltet sitt.

Vanligvis skulle man tro at en eldre dame ville bli sjokkert over en eldre manns oppførsel, men i stedet lo kvinnen ved siden av ham oss opp i ansiktet og viftet med skiltet sitt foran oss.

Jeg sa: – I thought you were the party of love. I’ve never seen such hatred in my life. Jeg trodde dere var kjærlighetens parti. Jeg har aldri sett slik hat i mitt liv.

Det provoserte den gamle radissen som løp etter oss og filmet oss.

Deretter kastet han knyttneven i lufta, som om han trodde han hadde seiret over oss.

Dere er på feil sted

Denne mannen nistirret ondt på oss og sa: – You’re in the wrong place. Plutselig dukker mannen i bakgrunnen opp og kommer løpende mot oss.

Her kommer han med et ondsinnet glis, dytter nesten Terence til side og vifter skiltet sitt rett opp i ansiktet mitt.

Disse menneskene anklager Trump for å være autoritær, men vi har aldri sett slik autoritær oppførsel fra vanlige folk i hele vårt liv.

Emily var en av de få vennlige personene jeg møtte. Som libertarianer støttet hun verken Trump eller Biden og fordømte trakasseringen mot oss. Antifa-kvinnen i bakgrunnen fulgte nøye med.

Her stirret folkemengden på oss mens vi krysset gaten for å forlate stedet, og de ropte «fascister» og «nazister» da vi gikk forbi dem.

Mannen til venstre er «not too sexy for his shirt.»

Denne mannen ble også sint da han så hatten min. Det er en gal verden når med navnet til Floridas guvernør kan vekke så mye hat, mens det palestinske flagget sammen med regnbuens farger symboliserer kjærlighet og fred.

Er dette fremtidens Amerika?

Vi endte opp med å dra etter kort tid fordi vi følte oss utrygge. I ettertid lurer jeg på om vi burde ha dratt tidligere, men det som skjedde, skjedde. Vi er begge fredelige mennesker og har aldri vært i noen konfrontasjon med andre når vi er ute blant folk.

Det var en stor vekker for oss, og jeg sa til Terence da jeg dro at hvis dette er fremtiden for Amerika, har vi problemer. Jeg spøkte med at Trump burde kjøpe Grønland, så vi kan flytte dit når ting blir verre.

Terence er fra New York, og det skal mye til for å ryste ham. I går var vi begge rystet, men enda mer da vi kom hjem og snakket om disse avskyelige, hatefulle menneskene. Jeg vet at de finnes, men det var første gang vi hadde vært blant så mange.

Demonstrasjonene ble organisert av den progressive gruppen Indivisible, som har mottatt millioner i støtte fra George Soros’ Open Society Foundations. De har tilsynelatende ingen problemer med «Kong Soros», som kommer fra et annet land og sår misnøye og splittelse i Amerika.

I går var det fryktelig voldelige «No King»-protester i store byer som Los Angeles, Portland og New York. De fortsetter i dag, og mange byer er ute av kontroll. Man lurer alltid på hvorfor det er så mye hat og hvor det kommer fra. Jeg tror vi fikk svaret i går.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.