I Oslo 16. juni 2025 la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) fram regjeringen Støres strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Det ble da hevdet at «Spredning av desinformasjon er en av vår tids store utfordringer internasjonalt. Hvordan skal et åpent demokrati som Norge bygge motstandskraft mot forsøk på å påvirke våre holdninger og valg for å skape uro og splid?»

Men som forfatter Kent Andersen spør: Hvem bestemmer egentlig hva som er desinformasjon? Og hvem har rett til å definere hva som er sant eller usant?

Under covid-perioden ble folk fortalt at de skulle «stole på vitenskapen». Altfor ofte viste dette seg å bety blind tiltro til autoritetsfigurer som selv ikke alltid fulgte vitenskapelige metoder eller grunnleggende logikk. Store deler av det medisinske etablissementet oppførte seg som en flokk hypnotiserte sauer, og altfor mange gjorde som dem.

Mye av informasjonen som myndighetene og massemediene formidlet til publikum, har vist seg å være tvilsom eller rett og slett uriktig. For eksempel ble publikum fortalt at covid-vaksinene gir god beskyttelse mot covid-19. Det gjør de ikke.

Folk som har tatt flere covid-sprøyter, får fortsatt covid. Diskusjonen går på om vaksinene gir så svak beskyttelse at de må fornyes med noen måneders mellomrom, at de ikke gir noen beskyttelse overhodet, eller til og med virker negativt ved å forstyrre kroppens naturlige immunforsvar. De gir ikke langsiktig beskyttelse mot covid.

Dette var en falsk påstand som ble spredt av myndighetene, massemedia og mange såkalte eksperter. Når folk oppdager at de er blitt løyet for i årevis, er det ikke overraskende hvis de viser mindre tillit til de samme myndighetene og mediene i etterkant.

Hvis du hadde fortalt folk det vi vet i dag, ville svært få av dem ha tatt disse sprøytene, om de overhodet hadde vært tillatt brukt på befolkningen. Desinformasjonen i denne saken kom fra de offentlige myndighetene, som hittil ikke har erkjent at de gav sin befolkning falske opplysninger.

Både privatpersoner og offentlige myndigheter fremsatte påstander om mRNA-sprøytene som i ettertid har vist seg å være feilaktige. Dette burde mane til en viss ydmykhet og selvkritikk i dag. Blogger og forfatter Gunnar R. Tjomlid skrev for eksempel dette i desember 2020:

«Ved å produsere biter av syntetisk mRNA og sprøyte dette inn i kroppen, vil våre egne muskelceller lese ‘oppskriftene’ som mRNA koder for, og selv produsere virusprotein som immunforsvaret vårt vil reagere på og lære seg å kjenne igjen. Mer spesifikt er det det spesifikke ‘pigg-proteinet’ (S-proteinet) som gir SARS-virusene det karakteristiske piggete utseendet som skal produseres. Kroppen lager altså ikke hele virus, men bare en liten bestanddel av koronaviruset som i seg selv ikke kan gi sykdom eller replikere seg selv. Bitene av mRNA som sprøytes inn med vaksinen, brytes ned i løpet av få timer, og forsvinner ut av kroppen vår igjen kjapt».

Nesten alt som står her, er feil. Lipidnanopartiklene i disse injeksjonene blir ikke værende i muskelen i armen etter innsprøytning. De kan spre seg til alle deler av kroppen, inkludert hjertet eller hjernen, og omprogrammere celler der.

Piggproteinet, eller spikeproteinet, er den mest skadelige delen av koronaviruset fra Wuhan, og er den som faktisk skaper sykdom. Noen leger beskriver det som det giftigste og mest skadelige proteinet de noensinne har sett.

Det syntetiske mRNA-et i disse sprøytene brytes ikke ned i løpet av noen timer. Naturlig mRNA er kortlivet i kroppen, ja. Men sprøytene fra Pfizer og Moderna inneholder modifisert og kunstig stabilisert mRNA som varer mye lenger. Vi vet fortsatt ikke hvor lenge, men det er påvist spikeproteiner i koronavaksinerte individer flere måneder eller til og med flere år etter siste injeksjon. Det er økende frykt for at i det minste noen personer kan ha langvarig eller til og med permanent produksjon av spikeproteiner i sin kropp etter «vaksinasjon».

De selvoppnevnte faktasjekkerne i Faktisk.no skrev dette i 2021: «Vaksinene mot covid-19 inneholder oppskriften på det såkalte spikeproteinet, eller piggproteinet, som finnes i koronaviruset som gir covid-19. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot den og gjøre immunforsvaret i stand til å bedre bekjempe SARS-CoV-2-viruset dersom man senere blir smittet». De siterte også Anne Spurkland, immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, på at «Det er helt minimale mengder av spikeproteinet som lekker ut fra stedet der man setter vaksinen».

Dette er feilaktige påstander, og de er ikke uskyldige. Det er nå svært grundig dokumentert at spikeproteinet kan gi sykdom, og trolig på flere måter. Det ser for eksempel ut til at det potensielt kan fremkalle prionlignende sykdommer ved å få andre proteiner til å feilfolde seg og oppføre seg unormalt. Dette gjelder blant annet fibrin, som sirkulerer rundt i blodomløpet.

Har Faktisk.no eller professor Anne Spurkland beklaget at de ga uriktig informasjon om et produkt som direkte påvirket helsen til store deler av landets befolkning?

Ble spikeproteinet aktivt designet for å skade mennesker?

I praksis ble hver eneste person over hele verden som tok disse sprøytene, ført bak lyset og fratatt sin grunnleggende rett til informert samtykke og kontroll over sin egen kropp. Man kan være fristet til å kalle dette en form for medisinsk voldtekt i en massiv skala.

Folk ble fortalt at de skulle få en injeksjon med et stort sett ufarlig stoff som bare ville bli værende i armen i kort tid. I stedet fikk de en ukontrollerbar produksjon av et ekstremt skadelig protein potensielt overalt i kroppen i en ukjent tidsperiode. Resultatet var en massiv global bølge av dødsfall og helseskader.

15. mai 2025 publiserte forskning.no en artikkel med tittelen: «Ny studie: Konspirasjons­teorier truer folkehelsa». Professorene Adnan Kisa og Sezer Kisa er tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet. De har gjennomgått 1.792 studier globalt. De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling. De bidrar også til angst, depresjon og generell mistillit. «Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller», sier Sezer Kisa.

Men hvis du leser originalartikkelen deres på engelsk, er det høyst diskutabelt nøyaktig hva som er falsk eller korrekt informasjon. Kisa og Kisa skriver for eksempel at konspirasjonsteoriene om covid-19 inkluderte «påstander om at viruset bevisst ble utviklet i et laboratorium».

Mange mistenker nå at det nye koronaviruset faktisk kom fra laboratoriet i Wuhan og var blitt genmanipulert. Flere eksperter påpekte allerede ganske tidlig at viruset har egenskaper som ikke kan ha oppstått i naturen.

Kisa og Kisa skriver videre at «Mistillit til legemiddelfirmaer og myndigheter er et tilbakevendende tema i helserelaterte konspirasjoner».

Det verdensomspennende amerikanske legemiddelfirmaet Pfizer hadde en tvilsom merittliste når det gjelder sikkerheten til noen av produktene deres allerede før covid. Det er helt legitimt å være kritisk til dette. Særlig når man vet at i USA kan ikke firmaer saksøkes for negative effekter av sine vaksineprodukter, uansett hvor skadelige de er.

De såkalte kliniske utprøvingene fra Pfizer og Moderna i 2020 av deres radikalt nye genterapier med kunstig mRNA var så kortvarige og mangelfulle at de i realiteten var en dårlig spøk. Likevel gav selv disse tidlige testene bevis for en rekke dødsfall og alvorlige pasientskader som selskapene forsøkte å skjule i dataene.

Kisa og Kisa skriver også at «På Twitter ble diskursen med feilinformasjon dominert av konservative brukere, som ofte spredte konspirasjonsteorier om Bill Gates, det kinesiske kommunistpartiet og den dype staten».

Det er berettiget å stille spørsmål ved hvordan kinesiske myndigheter håndterte det nye koronaviruset i Wuhan. Hvor tidlig i 2019 begynte viruset å smitte mennesker? Hva gjorde det kinesiske kommunistpartiet da for å stoppe spredningen? Den internasjonale flytrafikken fra Kina fortsatte i slutten av 2019 og begynnelsen av 2020.

Microsoft-grunnleggeren og programvaremilliardæren Bill Gates har vært en av verdens rikeste menn siden 1980-tallet. I mange år har han også vært en av de største bidragsyterne til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Medieselskapet Politico skrev i 2017 en artikkel der de kalte Gates for «verdens mektigste lege». Dette er ironisk, siden han ikke er lege og heller ikke har medisinsk utdannelse. «Han blir behandlet som en statsleder, ikke bare i WHO, men også i G20», sa en representant for en organisasjon i Genève til Politico, og kalte Gates en av de mest innflytelsesrike personene innen global helse.

Likevel har han ikke noe demokratisk mandat fra noen, bare masse penger. Til tross for dette har den lidenskapelige vaksineforkjemperen Bill Gates hatt en reell innvirkning på den globale helsepolitikken gjennom sin sponsing av WHO.

Tedros Adhanom Ghebreyesus fra Etiopia har vært generaldirektør i Verdens helseorganisasjon siden 2017 og under hele covid-perioden. Han var den første afrikaneren som fikk denne utnevnelsen. Ghebreyesus hadde sannsynligvis ikke fått denne jobben uten støtte fra Kina og det kinesiske kommunistpartiet. I 2022 utførte Politico og den tyske avisen Die Welt et stykke granskende journalistikk med bruk av store ressurser. En rekke høyt plasserte tjenestepersoner uttalte seg anonymt til de to mediene. Dette viste at under covid-periodens begynnelse lyktes fire globale, ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) med Bill & Melinda Gates Foundation i spissen med å overta store deler av den pandemibekjempende politikken fra verdens regjeringer.

De fire organisasjonene det dreide seg om, var Bill & Melinda Gates Foundation, den britiske forskningsstiftelsen Wellcome Trust, den globale vaksineorganisasjonen Gavi og den internasjonale vaksineforskningsgruppen Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Bill Gates’ rolle i dette samarbeidet står svært sentralt, all den tid Gates Foundation hjalp til med å grunnlegge både Gavi og CEPI, og tidligere hadde samarbeidet med Wellcome Trust.

I henhold til Politico og Die Welts granskning brukte de fire NGO-ene 8,3 millioner dollar på lobbyvirksomhet overfor politikere og myndigheter både i USA og Europa. Samtidig hadde tjenestepersoner både i USA, EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) verv i de fire organisasjonene.

Investeringen betalte seg mange ganger, for CEPIs vedkommende ved at organisasjonen ble tildelt 500 millioner dollar av 5 milliarder som USAs president Joe Biden på et tidspunkt satte av til pandemibekjempelse.

En amerikansk professor i helsejus stiller seg svært kritisk til hvordan organisasjonene kjøpte seg innflytelse uten at det medførte den typen ansvar som regjeringer har, og uten at offentligheten visste hva som skjedde.

Granskningen viser at NGO-enes innflytelse økte fordi regjeringene var i villrede om hva de skulle gjøre. WHO spilte en viktig rolle idet NGO-ene begynte å fylle maktvakuumet regjeringene etterlot.

En anonym amerikansk tjenesteperson kommenterer at Gates Foundation har like mye makt i helsesaker som de største landenes regjeringer.

Med sin lobbyvirksomhet lyktes NGO-ene etter hvert med å utløse bevilgninger i milliardklassen til sine egne prosjekter.

NGO-ene øvde stor innflytelse på den amerikanske regjeringens arbeid, forteller en tjenesteperson i USAs regjeringsapparat.

Kontakten mellom NGO-ene og europeiske myndigheter var svært utstrakt, også på aller høyeste nivå.

Bill Gates unngikk å bli registrert som lobbyist i USA ved å benytte en egen organisasjon, Gates Policy Initiative, som omgikk de normale registreringskravene.

Hos Document.no konkluderte Christian Skaug at:

«Det journalistiske arbeidet Politico og Die Welt har gjennomført, er uvanlig omfattende og detaljert, og kunne ha fylt en hel bok. Men den sentrale observasjonen er at noen få rike og mektige personer, i særdeleshet Bill Gates, lyktes med et antidemokratisk kupp der de kjøpte seg global makt uten å måtte stå til ansvar for noen, og uten å være gjenstand for innsyn. Et slikt problem ville være alvorlig nok selv om det bare var begrenset til én sak. Men det er ikke vanskelig å se at andre politiske saksfelter av global betydning kan være gjenstand for lignende korrupsjon».

Professorene Adnan Kisa og Sezer Kisa skriver også i sin artikkel om «feilinformasjon om alternative covid-19-behandlinger, inkludert hydroksyklorokin».

Det var flere kjente legemidler som allerede var på markedet tidlig i 2020 som faktisk gir god effekt mot covid-19. Hydroksyklorokin var et av disse, selv om Ivermektin trolig er viktigere.

I 2020, i de tidlige fasene av spredningen av covid-19, forsøkte noen å finne eksisterende medikamenter som kunne være nyttige i behandlingen av den nye sykdommen. USAs daværende president Donald Trump uttalte seg positivt om malariamedisinen hydroksyklorokin i denne forbindelse. Dessverre lyttet Trump, som ikke er lege, senere til dårlige og feilaktige råd fra påståtte eksperter. Han endte derfor opp med å promotere nye koronavaksiner, også mRNA-baserte.

I Norge valgte lege Peter Dvergsdal tidlig behandling av tusenvis av covid-19 pasienter med antivirale medisiner som Favipiravir, heller enn vaksiner. Han etablerte også forebyggende behandling med vitamin D for å styrke kroppens naturlige immunforsvar.

Dvergsdal hevder selv at han hadde lavere dødelighet i sin behandling av pasienter enn den norske staten hadde. Han har gode resultater å vise til, og mange takknemlige pasienter. Til Document.no beskrev han kritikken mot ham som en Kafka-prosess.

Overfor magasinet Hemali kommenterte Peter Dvergsdal i 2022 at «Med korona har makthaverne tatt full makt. Lojalitet mot Helsetilsynet, staten og rettsvesenet minner meg om Kina. Også hovedstrømsmediene er lojale, det er første gang i norgeshistorien at vi ser slik lojalitet. Det er synd på det norske folk, og det er trist å leve i en stat som har blitt så uærlig».

Den norske legen Jørn Eikemo er leder for Foreningen for Fritt Vaksinevalg. I et intervju med Document.no i 2022 spurte han hvorfor koronavaksinene ikke var blitt stoppet. Tallet på alvorlige bivirkninger og dødsfall var da blitt bekymringsverdig stort. Eikemo fryktet at vi står overfor ikke bare en vaksineskandale, men en vaksinekatastrofe. Han avviste heller ikke muligheten for at koronaviruset bak covid-19 kan ha vært skapt i et laboratorium og ikke var et naturlig virus.

Jørn Eikemo var også av den mening at eksisterende legemidler som hydroksyklorokin eller Ivermektin trolig kunne ha vært effektive mot covid-19, i stedet for vaksiner. En rekke av de menneskene som faktisk døde av covid-19, kunne kanskje ha vært reddet hvis de fikk tidlig behandling med slike medikamenter. Leger som ønsket å gi disse legemidlene til sine pasienter, kunne imidlertid møte aktiv motstand fra helsemyndighetene.

Fastlege Anja Zanjani i Sør-Fron kommune la på sin åpne Facebook-side ut en rekke vaksinekritiske nettsteder og videoer. Dette utløste flere advarsler fra Facebook om at informasjonen var villedende og var blitt avvist av uavhengige faktasjekkere. Zanjani mente at koronavaksinene ble utviklet for fort til at de kunne være trygge, og at man visste lite om potensielle senskader.

Fylkeslege Harald Vallgårda fryktet at hennes innlegg kunne bidra til lav vaksinasjonsdekning i kommunen. Leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk mente det er trist at fastleger sprer informasjon om koronavaksinene som ikke stemmer. Han anså dette som et brudd på Legeforeningens etiske regler.

Rådmann Rune Fromreide Sommer så alvorlig på saken. «Når myndighetene kjører så klare retningslinjer for at befolkningen skal vaksineres, så må også hun forstå at aktivitetene hennes i sosiale medier må tones ned», uttalte han til NRK.

«Jeg er forundret over at det ikke er mer skepsis blant helsepersonell til covid-19 vaksinen. Det er ikke dokumentert at den beskytter mot alvorlig sykdom. Mange av de døde hadde underliggende sykdommer. Videre er det heller ikke bevist at den vil stoppe smitteoverføring», sa Anja Zanjani i 2021.

Covid-19-vaksinene stopper ikke smitteoverføring, så Zanjani hadde rett. Har andre leger, som Harald Vallgårda eller Svein Aarseth, beklaget overfor henne og publikum at de tok feil?

En av de opposisjonelle stemmene var den amerikanske intensivlegen Pierre Kory. Kory er, sammen med Jenna McCarthy, medforfatter av boka «The War on Ivermectin: The Medicine that Saved Millions and Could Have Ended the Pandemic». Der beskriver de «krigen mot Ivermektin».

Det er ikke uvanlig at et legemiddel opprinnelig var tiltenkt ett formål, men viser seg å være nyttig for andre formål. Et slikt medikament er en av Pfizers suksesshistorier, Viagra, som legemiddelgiganten tjente mye penger på. Viagra var opprinnelig ment for bruk mot hjertesykdommer som angina pectoris, men viste seg å være ganske effektivt mot impotens hos menn.

Et annet legemiddel som har fått nye anvendelser, er Ivermektin. Det er i flere tiår blitt benyttet på mennesker over hele verden, og har vist seg å være svært trygt. Dessverre ville dette legemidlet, som nå ikke er patentbeskyttet, generert mye mindre inntekter for selskaper som Pfizer, så de var ikke interessert i det.

En rekke studier som var blitt gjennomført før 2020, viste at det nobelprisvinnende legemiddelet Ivermektin var beviselig effektivt i bekjempelsen av sykdom fra mange ulike virus, spesielt RNA-virus. SARS-CoV-2, koronaviruset fra Wuhan som kan forårsake sykdommen covid-19, er et RNA-virus.

Etter å ha gjennomgått tilgjengelige studier og data tok Pierre Kory og kolleger som Paul E. Marik i Independent Medical Alliance (opprinnelig kalt FLCCC) offentlig til orde for at Ivermektin burde tas i bruk globalt og systematisk i forebygging og behandling av covid-19. Kory prøvde også intravenøs C-vitamin, det vil si vitamin C injisert direkte inn i kroppen i store doser, med god effekt mot covid-19.

Dr. Pierre Kory innrømmer at han ikke selv forutså den enorme motstanden og massive svertekampanjen de ville bli utsatt for, bare for å ha tatt til orde for bruk av et medikament som kunne forebygge sykdom og redde mange liv. Dette kan ikke tilskrives mangel på vitenskapelig dokumentasjon.

På dette tidspunktet, mot slutten av 2020, hadde store farmasøytiske selskaper som Pfizer en gigantisk interesse av å få godkjenning fra helsemyndighetene for sine hastig utviklede vaksineprodukter. Anvendelsen av eksisterende medikamenter som Ivermektin mot covid-19 utgjorde en alvorlig trussel mot vaksinene deres og profitten deres. Enorme summer sto på spill.

For at firmaer som Pfizer og Moderna skulle få den lukrative nødbrukstillatelsen (Emergency Use Authorization) fra helsemyndighetene i USA, EU og andre land for vaksinene sine, måtte det ikke finnes noen eksisterende legemidler på markedet som var effektive mot covid-19. I potten lå milliarder av dollar i fortjeneste, og da var åpenbart ingen løgner for store.

Det som fulgte, var en langvarig og intens svertekampanje som dessverre var ganske effektiv. Den rammet alle grupper eller enkeltpersoner som våget å antyde at Ivermektin var effektivt mot covid-19. Kory omtaler noen av disse metodene som nærmest mafialignende.

Det finnes nå mye bevis for at Ivermektin virkelig er effektivt mot covid-19. Likevel sjekket jeg hva den engelskspråklige versjonen av nettleksikonet Wikipedia, et av verdens mest populære nettsteder, hevder om medikamentet. Dette er hva som stod i det engelske Wikipedia 28. juli 2025:

«William Campbell og Satoshi Ōmura ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2015 for oppdagelsen og anvendelsen av det. Det står på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle legemidler, og er godkjent av den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) som et antiparasittmiddel. I 2022 var det den 314. mest foreskrevne medisinen i USA, med mer enn 200.000 resepter. Det er tilgjengelig som et generisk legemiddel. Ivermektin er tilgjengelig i en fast dosekombinasjon med albendazol. Det har blitt spredt feilaktig informasjon om at Ivermektin er gunstig for behandling og forebygging av covid-19. Slike påstander støttes ikke av troverdige vitenskapelige bevis. Flere store helseorganisasjoner, inkludert US Food and Drug Administration, US Centers for Disease Control and Prevention, European Medicines Agency og Verdens helseorganisasjon, har gitt råd om at Ivermektin ikke anbefales for behandling av covid-19».

Wikipedia formidler altså fortsatt i 2025, på flere språk, direkte usannheter om effektiviteten av Ivermektin mot covid. Dette bør tjene som en påminnelse om hvor manipulert Wikipedia noen ganger kan være av mektige interessegrupper, og at det må brukes med forsiktighet om politisk følsomme emner.

Food and Drug Administration (FDA) er ansvarlig for regulering og kontroll av mat og legemidler i USA. På sin offisielle Twitter-konto publiserte FDA den 21. august 2021 en tweet: «Du er ikke en hest. Du er ikke en ku. Seriøst, alle sammen. Slutt med dette.» Byrået inkluderte også lenke til en side som hevdet at Ivermektin ikke bør brukes til å behandle covid-19.

Denne tweeten var så kontroversiell at FDA faktisk ble saksøkt for den. I 2024 inngikk FDA forlik i saken ved å gå med på å slette hesteinnlegget og to lignende innlegg fra sine kontoer på de sosiale medieplattformene X/Twitter, LinkedIn og Facebook. FDA som offentlig helsemyndighet gikk ut over sitt mandat ved å si dette.

I Norge omtalte også NRK Ivermektin som «hestemedisin«. Det er riktig at Ivermektin har vært brukt med suksess i mange år mot parasitter hos både mennesker og dyr, inkludert hester og kyr. Likevel har det blitt brukt av mennesker i mange land i årevis, og FDA visste dette. Så hva skyldes latterliggjøringen?

For høye doser av Ivermektin kan føre til alvorlig helseskade, advarte overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket.

Ivermektin skal selvfølgelig brukes i riktige mengder, som alle medisiner. Likevel har medikamentet bare få og generelt milde negative bivirkninger. Siden det har vært brukt på mennesker i fire tiår, er medikamentet velkjent og veldokumentert. Toksikologisk sett er Ivermektin betydelig mindre farlig enn nesten alle legemidler som selges på ditt lokale apotek.

Dosering er en grunnleggende del av medisinen. Du skal ta en bestemt mengde av et legemiddel i løpet av et bestemt tidsintervall. Det kan være skadelig å ta en altfor stor dose.

Og dette er et av de mest grunnleggende problemene med hele den teknologiske plattformen med modifisert mRNA: Det finnes ingen kjent måte å regulere dosen på. Hver injeksjon med såkalt koronavaksine fra Pfizer eller Moderna er i praksis bingo. Eller kanskje vi heller skal si russisk rulett, siden bingo ikke er helseskadelig. Du vet ikke hvor mye spikeprotein som vil bli produsert, hvor lenge, eller i hvilken del av kroppen din.

Det kan være store individuelle forskjeller. Kanskje én person vil produsere en mindre mengde spikeproteiner, mens en annen vil produsere større mengder, og muligens i vitale organer. Dette kan være noe av forklaringen på at noen får milde reaksjoner på mRNA-injeksjonene, mens andre får svært kraftige reaksjoner.

Overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket er altså bekymret for doseringen med Ivermektin. Det er da vanskelig å forstå hvorfor Legemiddelverket tilsynelatende ikke hadde noe problem med at majoriteten av Norges befolkning fikk sprøyter der det er tilnærmet umulig å kontrollere doseringen.

Det kan nevnes at Ivermektin samt fenbendazol, et annet antiparasittmiddel, ser ut til å ha meget lovende egenskaper i kampen mot kreft. Kanskje Legemiddelverket burde se nærmere på dette?

I oktober 2020 publiserte Dagens Næringsliv en debattartikkel om vitamin D. Den var skrevet av Iver Mysterud, dr.philos. i biologi, Dag Viljen Poleszynski, cand.scient. i ernæringsfysiologi, dr.philos. i sosiologi, Johan Moan, prof. emeritus i fysikk, og Jan Raa, prof. emeritus i mikrobiologi. De påpekte at vitamin D er viktig for å bekjempe ikke bare koronasykdom, men for å styrke kroppens immunforsvar på generell basis:

«Det er mye å vinne og lite å tape på å ta tilskudd av vitamin D, som selv i doser som er mange ganger høyere enn de myndighetene anbefaler, ikke er skadelig. Dette budskapet burde folk minnes på ofte, men så langt er det ikke tydelig kommunisert av helsemyndighetene. Med økt inntak av vitamin D ville det norske folk ikke bare få tilgang til et kraftig våpen mot koronasykdom, men også mot forkjølelse, sesonginfluensa og andre virussykdommer».

Iver Mysterud og Jan Raa fulgte dette opp med en kronikk i Dagens Medisin i januar 2022. De var kritiske til å bruke massevaksinering som metode mot et hurtig muterende virus:

«Gjennom pandemien er det blitt forsket mye på vitamin D og covid-19, og det er god faglig støtte for at lave nivåer øker risikoen for å bli syke, for å bli innlagt på sykehus – og for å dø. I mangel av sterk nok sol til å produsere vitamin D i den mørke halvdelen av året, er derfor tilskudd et sentralt tiltak mot covid-19. Det styrker immunsystemet og bidrar til å forebygge alle typer luftveisinfeksjoner og motvirker at smittede blir alvorlig syke. Vitamin D har også viktige roller i selve behandlingen av covid-19. Tilskudd av vitamin D er imidlertid kun ett av et vidt spekter av tiltak som kan settes inn for å gjøre immunsystemets evne til å tilintetgjøre smittestoff, mer robust. Det gjelder også vitamin C, sink, selen, jod og magnesium. I tillegg krever et effektivt immunforsvar et næringstett kosthold med lite sukker og raske karbohydrater».

Noe av det enkleste, rimeligste og mest effektive man kunne gjøre i denne situasjonen, var å øke befolkningens inntak av vitamin D. I kombinasjon med medikamenter som Ivermektin ville dette ha redusert alvorlig sykdom fra covid-19 betraktelig og billig. Likevel ble det ikke gjort.

Ivermektin ble stemplet som «farlig» av vestlige myndigheter og massemedier. De samme myndighetene hyllet hasteproduserte vaksineprodukter som «trygge», selv om de ikke hadde bestått grunnleggende sikkerhetstester. Noen av disse vaksineproduktene brukte til og med en eksperimentell genetisk teknologi som aldri før hadde vært vellykket, selv ikke på laboratoriestadiet.

Sett i ettertid mangler denne politikken ethvert logisk, medisinsk eller vitenskapelig grunnlag. Noe annet, og mørkere, enn vitenskap lå bak denne koronapolitikken.

Pierre Kory gir i sin bok «The War on Ivermectin» et urovekkende innblikk i et dypt mangelfullt og korrupt medisinsk system. Mektige legemiddelfirmaer bruker enorme summer på å finansiere lobbyister og kjøpe seg støtte fra politikere og store medier. Helsemyndighetene i USA, og sikkert også i andre land, er blitt så infiltrert av legemiddelselskapene at det er tvilsomt om de fortsatt tjener allmennhetens interesser.

Den forhastede godkjenningen av de farlige mRNA-«vaksinene» er bare det verste eksempelet på at helsemyndighetene tjener industriens interesser, og ikke befolkningens helse. Legemiddelselskapene påvirker også store vitenskapelige og medisinske tidsskrifter til å publisere artikler som er gunstige for deres produkter. Dette blir så lest av leger og kalt «vitenskap».

Klemens von Metternich skal en gang ha uttalt at «Når Frankrike nyser, blir resten av Europa forkjølet». Selv om Frankrike fortsatt er et viktig land, er det mindre mektig enn det var for et par hundre år siden. I dag ville det vært mer korrekt å si at «Når USA nyser, blir resten av den vestlige verden forkjølet».

Hvis helsemyndighetene i Norge gjør feil, rammer det først og fremst nordmenn, siden Norge er et lite land. Hvis helsemyndighetene i USA gjør feil, kan det få store konsekvenser langt utenfor Nord-Amerika, ettersom USA er et stort og innflytelsesrikt land.

De amerikanske helsemyndighetene FDA og CDC, som har ansvaret for vaksiner og smittsomme sykdommer, har i beste fall vist seg å være dypt mangelfulle, i verste fall direkte korrupte. Dette har fått enorme konsekvenser over hele verden. De har feilaktig godkjent påståtte vaksiner som har forårsaket nesten global skade.

Hva kan gjøres for å hjelpe de vaksineskadde?

Kory nevner at mange av vaksinene mot covid-19, spesielt de mRNA-baserte, er lite effektive mot viruset, men forårsaker skremmende mange dødsfall og skader. Som praktiserende lege har han selv sett et urovekkende antall mennesker som er blitt alvorlig skadet eller invalidisert av koronavaksinene. Noen har dødd, enkelte helt plutselig, deriblant unge mennesker uten noen kjent sykdom. Likevel ble folk som nektet å ta disse sprøytene, demonisert og mistet i noen tilfeller levebrødet sitt.

Pierre Kory skriver på sin X-konto at «Det største uoppfylte medisinske behovet i verden er behandling av covid mRNA-vaksineskadde». Både han og flere andre leger melder at bruk av Ivermektin gir en bedring hos ganske mange, men ikke absolutt alle, av deres vaksineskadde pasienter.

Det er på tide at helsemyndighetene gir opp sine irrasjonelle og uvitenskapelige fordommer mot Ivermektin og gjør medikamentet billig og lett tilgjengelig for allmennheten. Ivermektin gjør nesten ingenting negativt med deg, men kan som en ekstra bonus muligens hjelpe deg å bli kvitt noen parasitter eller begynnende kreftceller som du ikke engang visste at du hadde.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!