Hans Rustad Putin-regimet har innført en lov mot «ekstremisme» som er så vag og omfattende at den kan brukes mot nærmest hva som helst. Under dekke av å ville bekjempe ekstremistgrupper slår man til mot vanlig politisk virksomhet. Også medier som viderebringer «bakvaskelse av myndighetspersoner» kan bli stilt til ansvar.
Loven mot ekstremisme ble først vedtatt for fem år siden, men ble skjerpet i juli etter at riksadvokaten kunne melde om stor økning i antall ekstremistgrupper.
Men opposisjonen sier loven er en felle også for dem: Det har partiet Yabloko fått merke. Lokalpartiet i Krasnodar ble i juni truet med oppløsning hvis de ikke sluttet å selge to bøker om Putin skrevet av den anerkjente forskeren Andrej Piontovskij. Piontovskij er overbevist om at myndighetene har skaffet seg et perfekt våpen til å bringe hvem som helst til taushet.
«It is perfectly clear that the anti-extremism laws are not aimed at fighting terrorism, but against the political opposition,» says Mr. Piontkovsky, an urbane former chief of a Moscow political think tank.
Piontkovsky is one of several liberal intellectuals to have been targeted in recent months under the laws, which pro-Kremlin analysts say are necessary to fight a rising wave of racism, ultranationalism, and pro-terrorist sentiment.
Fremgangsmåten har et stenk av stalinisme. Forut for politiske avgjørelser sørget Stalin for å ha midlene til rådighet for å vinne. Det er parlamentsvalg i desember og presidentvalg i mars. Putin vil gjerne vite at han er garantert ønskede resultater?
«Anything can be termed extremism [under the law],» says Alexander Verkhovsky, director of the Moscow-based Sova Center, which tracks extremist activities. «It’s possible the authorities want to have this Damocles sword hanging over everyone’s head. [If you engage in public activity,] you will understand that you can be arrested, if not this time, then next time.»
Loven lister opp hele 13 kriterier på ekstremisme, og noen av dem er sekkebetegnelser som man kan putte hva som helst inn i, som «bakvaskelse av myndighetsperson», eller finansiering og støtte til ekstremister.
The legislation now outlines 13 aspects of extremism, including such actions as «slandering an official of the Russian Federation» and inciting hatred against any «social group.» (Last year, an outspoken advocate of Chechen separatism, Boris Stomakhin, was sentenced to five years for inciting hatred against the Russian Army.) It provides punishment for «financing» and «organizing» extremist activity as well as rendering «public support» for extremism.
Myndighetene har valgt en slu fremgangsmåte ved å fokusere på ekstremistgrupper, som det vitterlig finnes mange av. Man også deres eksistens brukes i den politiske propagandaen. Oleg Morozov i statsdumaen sier utenlandske krefter forsøker å bruke dem til å undergrave staten.
Kritikere spør hvorfor partiet Nasjonalbolsjevikene er forbudt, når den Putin-lojale ungdomsbevegelsen Nashi får holde på. Også den har benyttet trakassering og vold, ikke bare mot politiske motstandere, men også utenlandske diplomater (den britiske ambassadøren og den estiske).
Putin-regimet ser ut til å ha blitt dristigere. Litvinenko-affæren var ikke noe blaff. Nå kvier man seg heller ikke for å gå etter internasjonalt kjente og respekterte forskere og analytikere i Moskva.
Vladimir Pribylovsky, head of Panorama, an independent think tank in Moscow, says that the broad interpretation of extremism has greatly strengthened the Kremlin’s hand.
«The new amendments widen the concept of extremism so as to make it practically limitless,» says Mr. Pribylovsky, who ran afoul of the law earlier this year when the FSB raided his home searching for «extremist content» and seized his personal papers and computer. It remains unclear what they were looking for, though Pribylovsky is co-writing a biography of Mr. Putin with US-based historian Yury Felshtinsky. He is also the author of a political website, www.anticompromat.ru, which was briefly forced to close down in March.
«Basically [the law] is a universal stick available to punish anyone, and the decision about how and when to use it is in the hands of the officials,» says Pribylovsky.
Det har lenge vært vanskelig for NGO’er. Sergej Dickmann arbeider for Jurister for konstitusjonelle rettigheter og friheter i Moskva. Det er den type NGO’er som irriterer Kreml. Dickmann sier den nye ekstremistloven kan forvandle en handling fra vanlig kriminalitet til en alvorlig forbrytelse. Hvis noen knuser et vindu gir det normalt ett år. Men hvis vitner kan fortelle at vedkommende ropte Putin-fiendtlige slagord, da er det med ett slag ekstremisme og straffen kan bli seks år.
Også for mediene er den nye loven skummel. De kan bli gjort ansvarlige for hva folk sier og gjør i nyhetsinnslag.
The changes will make it a challenge for journalists to cover any political activities other than those sanctioned by the Kremlin, experts say. «It was difficult before, but now it becomes extremely difficult for journalists to do their job,» says Mr. Dickmann.
For example, any speech deemed «extremist» that occurs during a broadcast can lead to a media outlet being warned, and then shut down, by authorities. «The practical outcome of this rule is that radio and TV stations will simply stop having live debate and talk shows,» says Dickmann.
