Europeiske husholdninger har 10.000 milliarder euro i banken som Europa nå må sette i arbeid for sine bedrifter via en spare- og investeringsunion, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Uttalelsen fra kommisjonspresidenten ble gitt den 27. august i en tale til årsmøtet i Mouvement des Entreprises de France (MEDEF), den største arbeidsgiverforeningen i Frankrike, som har hundretusenvis av medlemsbedrifter med til sammen mer enn ti millioner ansatte.

EU's von der Leyen:

€10 trillion of household savings is currently sitting in bank deposits, and a significant part of European savings is invested outside our continent.

Europe must now put these savings to work for its companies, and that is the goal of the Savings and… pic.twitter.com/CATwQJWAW2

— Clash Report (@clashreport) August 31, 2026

I talen sin nevnte von der Leyen det hun kalte seks «utfordringer» for EU – nemlig konkurransesituasjonen, finansieringen av økonomien, det indre markedet, energi, kunstig intelligens (AI) og handel – og det var under punktet om finansiering at hun nevnte EUs planer for å få folk til å investere sparepengene sine slik unionen finner mest hensiktsmessig.

Innledningsvis pekte hun på problemene:

I Europa mangler det verken på teknologi eller sparing. Men det mangler fortsatt kapasitet til å skalere opp Europas virksomheter. Altfor mange prosjekter går i stå fordi startinvesteringen er for risikabel, fordi etterspørselen er for usikker eller fordi kapitalen er for dyr. Våre selskaper vet hvordan de skal komme i gang i Europa. Men de må også kunne vokse her. Altfor ofte søker de finansiering andre steder. De flytter tyngdepunktet sitt. Eller de blir kjøpt opp.

Etter kommisjonspresidentens oppfatning bør folk i Europa lokkes til å kjøpe nye typer verdipapirer for en betydelig del av sparepengene:

Dette er selvfølgelig ikke noe vi skal finansiere utelukkende med offentlige midler. Men Europa har sparepenger. Og dessverre ligger disse sparepengene uutnyttet. I dag ligger 10.000 milliarder euro i husholdningenes sparing på bankkontoer. Og en stor andel av Europas sparing er investert utenfor vårt kontinent. Europa må nå sette disse sparepengene i arbeid for sine selskaper. Dette er målet med «spare- og investeringsunionen». Vi har lagt frem forslag om verdipapirisering, om bank- og forsikringsinvesteringer, og om integrering og tilsyn med markedene våre. Samlet kan disse tiltakene frigjøre opptil 470 milliarder euro i ekstra investeringer. Vi må nå komme til enighet før årets slutt, helst med alle de 27 medlemsstatene. Men hvis det ikke går, vil vi om nødvendig gjennomføre det sammen med de som er klare.

Ursula von der Leyen pekte på en rekke problemer i talen som hun anser unionen som kompetent til å løse, og hun peker på EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi som supermannen med løsningene.

Mario Draghi banet vei. Og i hans fotspor er vårt mål klart: å gjøre Europa til et kontinent som produserer, investerer og beskytter. Å sette industriell kapasitet tilbake i sentrum for vårt virke. Å skape de mulighetene bedriftene trenger for å investere. Og å gjøre åpenhet til en styrke basert på gjensidighet, rettferdighet og beskyttelse av våre interesser.

Kommisjonspresidentens ambisjoner er ikke små. Hun peker på EUs egne regler som et konkurranseproblem EU selv kan løse med regelpakker, på den negative handelsbalansen med Kina som noe unionen kan gjenopprette med «fullt ut å ta i bruk våre virkemidler»,

Vi må også forsvare ressursene som vår økonomiske sikkerhet er avhengig av: kritiske råvarer, batterier, halvledere, skytjenester, data og sensitiv teknologi. Markedet vårt forblir åpent. Men åpenhet krever sikkerhet, rettferdighet og gjensidighet, mine damer og herrer.

Von der Leyen insisterer på netto nullutslipp innen 2050, men lover næringslivet «midlene» til å oppnå dette. Hun tror også at AI kan bli et fortrinn for Europa gjennom EU-lovgivning på feltet.

Den andre von der Leyen-kommisjonens mandat går ut i 2029.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!