Tysklands forbundskansler Friedrich Merz angriper det eksisterende EU-budsjettsystemet og ønsker å omstrukturere det fundamentalt.

Under en seremoni i Sachen torsdag mottok Mario Draghi Karl den store-prisen for sitt livsverk: hans mangeårige lederskap i Den europeiske sentralbanken.

Merz brukte mye av sin tale i den sammenhengen på å hylle Draghi. Men han tok selvsagt også opp Ukraina-krigen og forholdet til USA, og kom i tillegg med noen stikk til EUs økonomiske politikk, som Hans von der Burchard skriver i Die Welt var kjernen i hans tale.

Strukturen i budsjettet for årene 2028 til 2034, som EU-kommisjonen foreslår nesten to billioner euro for, har holdt seg så godt som uendret i flere tiår, mener Merz. En like stor andel av budsjettet ender som regel opp med samme formål.

«Vi planlegger fortsatt i hovedsak syv år i forveien hvem som skal motta hvor mye finansiering fra dette budsjettet, og mer enn to tredjedeler av de europeiske midlene går fortsatt til omfordeling og subsidier.»

Derfor etterlyser Merz en «fundamental modernisering» og en «radikalt strømlinjeformet struktur» som kan muliggjøre de store investeringene i europeisk konkurranseevne og forsvar som Draghi etterlyste i sin rapport i 2024 om hvordan EUs økonomi skulle overleve ved å satse på «det grønne skiftet».

Italieneren skrev at EU kunne oppnå «vekst gjennom avkarbonisering». Det er omtrent som å høre vår statsminister Jonas Gahr Støre, som i 2019 hevdet at Norge skulle leve av å redde klimaet.

Mario Draghis plan for EU: Vekst gjennom «avkarbonisering»

Merz omtaler dette som et «Draghi-sikret» budsjett som betyr mindre penger til landbruk og regionale programmer, som for eksempel til veibygging med EU-midler.

«Nå, mer enn noen gang, må vi sette prioriteringer.»

Merz sier at EU har innført noe som minner om en planøkonomi. Han reagerer på dette reformpresset som svar på et annet av Brussels krav: at EU nok en gang bør ta på seg felles gjeld for å tåle de kombinerte utfordringene fra Trumps tollsatser, Kinas urimelige konkurransepraksis, trusselen fra Putin og Irans energikrise.

Dette minner om hva EU gjorde under sine forrige budsjettforhandlinger i 2020 – da de bestemte seg for et stort gjeldsfond midt i covid-krisen. EUs økonomi har ikke kommet seg på beina siden den gangen, og nå skal gjelden økes kraftig.

Tyskland har generelt vært skeptiske til å påføre staten stor gjeld, men klimasaken, Ukraina-krigen og militær opprustning etter flere tiår med forfall tvinger Berlin til å ta opp lån.

Merz forsøkte å presse sitt «nei» til ny gjeld inn i arenaen som et forhandlingskort:

«Tyskland kan ikke gå denne veien utelukkende av konstitusjonelle årsaker.»

Han nevnte ikke eksplisitt den sterke veksten til AfD, som trolig vil få ytterligere støtte som følge av en ny gjeldsdebatt, men tanken er tydelig underforstått, mener von der Burchard.

Merz later til å kjenne det økonomiske presset fra Kina og USA på kroppen.

«Nesten alle prinsipper som unionen ble bygget på, er under press», sier Merz.

I en verden som gjennomgår en omorganisering, er det «nye kriser hver uke».

Også Draghi peker på EUs høye investeringsbehov for å holde tritt med Kina på områder som konkurranseevne og fremtidige teknologier som AI og superdatamaskiner. Han anser det nødvendig å investere hele 800 milliarder euro hvert år.

Selv om dette skal inkludere private investeringer, virker et EU-budsjett på 2 billioner euro over syv år utilstrekkelig i denne sammenhengen.

Draghi viser til en ny meningsmåling hvor tre fjerdedeler av europeerne ønsker «mer ressurser» til EU, «slik at de kan møte utfordringene som ligger foran oss».

Dette er et tynt tilslørt budskap til Merz. Og Draghi krever det samme av EUs stats- og regjeringssjefer som han ble hedret for i Sachen: «mot» – til å «vise at Europa nok en gang kan forvandle kriser til enhet».

Men spørsmålet er om europeere også ønsker prisvekst, høyere renter, stigende skatter og mer «avkarbonisering», som absolutt er mulige konsekvenser av en slik økonomisk politikk.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!