I 2024 nominerte Demokratene en presidentkandidat som hadde standpunkter som var så ekstremt sprø at ikke engang vennene hennes i media kunne tro at de var ekte.
Slik innleder Wall Street Journal en lederartikkel som tar for seg det de beskriver som Demokratenes problemer i New Hampshire.
Bakgrunnen for at Harris ble Demokratenes presidentkandidat i 2024 var at det begynte å bli for pinlig for Demokratene å fortsette og late som at president Joe Biden ikke var i ferd med å bli dement. En skandaløs debatt med Trump var spikeren i kista for Biden.
Demokratenes siste håp var visepresident Harris. Men få amerikanere likte Harris, og hun ble ingen forbedring. Harris ble, tross alle meningsmålinger som tydet på det motsatte, klart slått av Donald Trump i presidentvalget, selv om hun hadde mesteparten av amerikanske og vestlige medier på sin side.
Det demokratiske partiet har dog ikke gitt opp håpet om Harris, som utrolig nok fremstår som moderat i forhold til de radikale ytre venstre-kandidatene knyttet til Democratic Socialists of America (DSA).
DSA anses av mange som en tilnærmet kommunistisk organisasjon, og ble først fremmet av folk som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez. Nå har de fått følge, blant annet at ordføreren i New York City, Zohran Mamdani, som fikk Oslos ordfører Anne Lindboe (H) til å skjelve i knærne.
En halv million folkevalgte i USA – likevel har politikere og diplomater bare øye for Mamdani
Slike politikere som i det minste befinner seg langt ute på den ytterste venstresiden vinner stadig terreng i Det demokratiske partiet, og kan skremme bort moderate velgere som vanligvis stemmer på Demokratene.
Dette vil trolig få negative konsekvenser for partiet i mellomvalget i november, et valg som lenge så lovende ut for regimemedier over hele Vesten. Blant disse finner vi også de aller fleste norske mediene, som ikke forsøker å skjule at de drømmer om et Trump-nederlag.
Harris griper nå inn i et avgjørende senatsvalg i New Hampshire mot en sosialist som er aktiv DSA-tilhenger.
Demokratenes drømmer om flertall i det amerikanske senatet har blitt komplisert av økende utfordringer i New Hampshire, der den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen trekker seg tilbake og hennes forventede etterfølger, representant Chris Pappas, plutselig ser ut til å slite.
Ifølge ferske meningsmålinger er den relativt ukjente sosialisten Karishma Manzur i ferd med å ta innpå Pappas like før neste ukes primærvalg.
Partiledelsen er bekymret, og sender Harris to the rescue for å forsvare venstrefløyen mot den enda mer ekstreme ytre venstre-fløyen, ifølge ABC-tilknyttede WMUR i Manchester, New Hampshire.
De skriver at Kamala Harris, som selv er en potensiell kandidat til Det hvite hus i 2028, støtter Chris Pappas i et stadig mer konkurransepreget primærvalg til Senatet.
«Kongressmedlem Chris Pappas er den kjemperen New Hampshire trenger for å ta tak i stigende kostnader, utbredt korrupsjon i Washington og en inkompetent administrasjon for å levere resultater for folket», sa Harris i en uttalelse gitt til News 9.
«Chris vet hvordan man får ting gjort, og han vet at det innebærer å samarbeide med hvem som helst – eller å ta opp kampen mot hvem som helst – for å gjøre livet bedre for sine medborgere i Granite State. Han vil bringe den samme sunne fornuft og det uavhengige lederskapet med seg til det amerikanske senatet, og jeg er stolt over å støtte ham i dette valget.»
Pappas er selv nokså venstreorientert og woke-preget. Han har blant annet satset hardt på å vise sin støtte til transideologien. Når det gjelder økonomisk politikk, har Pappas en dårligere stemmehistorikk enn Alexandria Ocasio-Cortez, som i årevis har vært medlem av både The Squad og DSA.
Nå passer Pappas på å hylle Harris’ politiske karriere så langt.
«Visepresident Harris har vært en av de sterkeste stemmene i kampen for å beskytte vårt demokrati og bygge en økonomi der alle får en rettferdig sjanse. Hun forstår at det står svært mye på spill her i New Hampshire, og jeg er beæret over å ha hennes støtte i denne valgkampen.»
Harris var under Biden ansvarlig for USAs grenser, men holdt seg stort sett langt unna grenseområdene. Et sted mellom 15-20 millioner illegale migranter strømmet inn over de vidåpne grensene i løpet av de fire årene Harris var visepresident, og både kjøpekraften og trygghetsfølelsen til amerikanske arbeidere falt kraftig.
Den katastrofale tilbaketrekningen fra Afghanistan, invasjonen av Ukraina og krigen i Midtøsten etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 skjedde i perioden til Biden/Harris. Bensinprisene skjøt i været, det samme gjorde energiprisene som følge av klimatiltak og knallhard satsing på subsidiert «fornybar» energi.
På toppen av det hele fikk vi Inflation Reduction Act.
«Inflation Reduction Act» i USA er også en seier for Bidens klimapakke
Samtidig var det amerikansk forsvaret i fritt fall, og så kun ut til å øke rekrutteringen blant overvektige amerikanere og LHBTQ-kandidater som ville skaffe seg gratis kjønnsoperasjoner.
Forsvaret i USA er et skremmende symbol på en kultur som er i ferd med å råtne
Det virker ikke som det er noen form for logikk nå det gjelder hvem Harris gir sin støtte til. Caroline Vakil skriver i The Hill:
Den tidligere visepresidenten har engasjert seg i en håndfull valgkamper til Senatet og Representantenes hus i denne mellomvalgssyklusen, blant annet ved å støtte senator Jon Ossoff (D) i Georgia og demokraten Abdul El-Sayed i Michigan.
Harris viser sin moderasjon ved å støtte en transaktivist i New Hampshire, samt islamisten og sharia-tilhengeren Abdul El-Sayed i Michigan, som nå leder i meningsmålingene før primærvaget i Michigan, hvor El-Sayed stiller i senatsvalget mot Mike Rogers (R).
I tillegg til å støtte islamisten El-Sayed gir hun sin støtte til jødiske Jon Ossoff. Does not compute, tenker jeg. Harris er dessuten såpass upopulær at flere kandidater ikke ønsker hennes støtte.
Mens noen partimedlemmer har satt pris på hennes støtte, har andre – blant annet senatkandidatene Mary Peltola (D-Alaska) og Josh Turek (D-Iowa) samt guvernørkandidaten i Iowa, Rob Sand – valgt å holde Harris på avstand.
Harris vant i 2024 valget i New Hampshire med liten margin, men tapte Iowa til Trump med 13 prosentpoeng. Som man alltid sier om å tape i politikken: man bør prøve å ikke ta det personlig.
Men man kan ta forbehold, fokusere på valgkampen, og gjøre så godt man kan for å unngå nederlag. Mye tyder på at støtte fra Kamala Harris gjør vondt verre for de som rammes.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.


