Bente Haarstad 
Olsokfestivalen i Trondheim, Olavsfest, tilbød besøk i bryggemoskeen i Kjøpmannsgata på tampen av festivalen. Det ble en stor kontrast til pilegrimsmessen samme dag, da Olavsflammen ble brakt inn i Nidarosdomen, etter å ha blitt båret fra Stiklestad.
Kirkefestival siden 1963
Olavsfestdagene i Trondheim, landets største kristne kultur- og musikkfestival siden 1963, er avkristnet av den nye ledelsen, som nå kaller den verdifestival, og som inviterer stadig mer islam og muslimer til den tradisjonsrike kirkefestivalen. Ettersom den muslimske rapperen Jonas Benyoub fikk låne Nidarosdomen for å holde nattkonsert der i år, er det ikke så overraskende at Olavsfest også bød på besøk i en moské. Da med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som veiviser.
Olavsfest med moskébesøk
Moskeen til Det Muslimske Samfunnet i Trondheim (MSiT) har besøk av tusenvis av skolebarn hvert år, men besøket i regi av Olavsfest var ikke så overveldende. Vi var fire–fem damer pluss advokat Leif Strøm som slo til på tilbudet. Da inkludert turleder Ragnhild Folkestad, som senest i 2023 var studenthumanist i regi av Human-Etisk Forbund i Trondheim.
Fra Olavsfest-omvisningen i «bryggemoskeen». NTNU-professor Ismail Cüneyt Güzey fra Det Muslimske Samfunnet i Trondheim og Ragnhild Folkestad fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Foto: Bente Haarstad.
Bryggemoskeen bygger stormoské
MSiT-moskeen holder til i en vernet brygge fra 1760, i bryggerekken mot Nidelva i Trondheim. Moskeen har 3400 medlemmer og har lenge hatt plan om å omgjøre brygga til en stormoské fordelt på alle de fire etasjene i det eldgamle pakkhuset. Ombyggingen forventes å koste 76 millioner kroner, 42 millioner i første omgang, og innsamling av midler har pågått noen år, ettersom heller ikke disse synes å ta opp lån med renter for å utbre islam i Trøndelag.
Vi fikk ingen omvisning i etasjene der det pågår byggearbeider. Disse er temmelig omfattende når et norsk pakkus skal ombygges for moskéarealer for menn, for kvinner, for nye muslimer de forventer vil konvertere, og for koranskole for barn og unge.
Isteden fikk vi tilhold i et møterom med en diger safe i det ene hjørnet, et bilde med navnet «Allah» gjengitt på 50 ulike måter, og utsikt til gode gamle Trondheim, med Nidelva og bryggerekken på den andre siden av elva.
Moskéleder og professor ved NTNU
Ismail Cüneyt Güzey var den som skulle «fortelle oss om hvordan sannhet tenkes og praktiseres i islam og i deres samfunn. De som ønsker det, får også mulighet til å overvære bønnetiden og oppleve hvordan muslimsk bønn foregår.»
Tyrkiske Güzey er til daglig psykiater ved universitetssykehuset i Trondheim, St. Olav, i 100 prosent stilling, pluss at han er professor ved NTNI i 20 prosent stilling, fortalte han. Pluss at han med sin mangslungne bakgrunn ofte er moskeens ansikt utad. Som når Adresseavisen lager fargerike ramadan-reportasjer. Som i 2024, da NTNU-dekan Monica Rolfsen også deltok i faste-festen. Güzey fortalte også at det var han som i sin tid fikk muslimer i Trondheim til å kjøpe den eldgamle brygga først på 2000-tallet, etter at den muslimske organisasjonen ble etablert i 1990, av muslimske studenter som hadde tatt seg til Trondheim.
Professor og psykiater Güzey hadde selvsagt mye pent å si om islam. Det var ikke voldsom iver da det kom til spørsmålsrunden, men advokat Leif Strøm, som blant annet jobber med utlendingsrett, fortalte om samtaler med unge somaliere som mente islams sharia sto over norsk lov.
Güzey avfeide det med at disse tydleigvis var unge, ivrige og visste lite. Som at muslimer i ikke-muslimske land skal innordne seg etter landets lover. Han sa ikke noe om hva som eventuelt skjer hvis ikke-muslimene etter hvert kommer i mindretall. Slik de blant annet gjorde i hans hjemland, Tyrkia. Da etter muslimenes heftige bruk av sverdet, slik at det nå er ca. 0,1 prosent kristne i det tidligere kristne landet.
Det muslimske samfunnet i Trondheim fikk ikke beholde grønnfargen på pakkhuset de har som moské. Moskeer og islamske organisasjoner rundt om i Norge bidrar til å samle inn penger for ombygging av bryggemoskeen til stormoské. Foto: Facebook/Bente Haarstad.
Vi fikk høre om hvor dyrt det var å bygge om ei brygge til stormoské, og om hvor mye prakk de har hatt med Riksantivkaren og antikvariske myndigheter. Det ble ikke sagt noe om hvorfor de ville ha moské i et eldgammelt, historisk bygg når det er lettere å bygge nytt, utenfor sentrum.
– Vi fikk ikke engang beholde grønnfargen utenpå moskeen, men måtte male til en hvit farge som har vært opprinnelig. Det kostet oss veldig mye, og vi fikk bare dekket 20 prosent av ekstrakostnaden, sa Ismail Cüneyt Güzey.
På vei ut passerte vi kvinneavdelingen i bryggemoskeen (t.h.), som var avsperret med forheng. Det var også veldig lite, men det blir nok annerledes når det bygges en egen avdeling bare for kvinner. Det vil si: De får sikkert lov til å ha med seg små barn. Foto: Bente Haarstad.
Deretter bar det ut i bønnerommet, som nå er altfor lite, så de må bygge nytt og stort. Der dekket de besøkende kvinnene til hodet, selv om det vanligvis ikke er noe påbud for ikke-muslimer. Deretter kom styreleder Umer Farooq med «godis-poser» til gjestene. De inneholdt to islamske skrifter jeg ennå ikke har rukket å lese.
Olavsflammen ankom Nidarosdomen
Det var en lettelse å dra til Nidarosdomen etterpå, ettersom Olavsfest tradisjonelt har feiret Olav den hellige og kristen kulturarv, og ikke dens motsetning. Der Olavsflammen skulle bæres inn i katedralen, etter å ha blitt fraktet til fots fra Stiklestad.
Olav Reitan fra Pilegrimsfellesskapet i Sandefjord, brakte Olavflammen fra Stiklestad til Nidarosdomen. Ved å gå. Også flere fra pilegrimsfellesskapet deltok. Foto: Bente Haarstad.
Det ble en meget høytidelig stund, og det var godt oppmøte for pilegrimsmessen som fulgte, etter at alterlysene var tent med den medbrakte flammen fra Stiklestad, der Olavsflammen ble tent 29. juli 2020 og skal brenne kontinuerlig frem til kristningsjubileet i 2030. Unnskyld: «Nasjonaljubileet» heter det nå, på inkluderende vis, og en muslim fra Teheran er ellers leder for planleggingskomiteen, ettersom også den begivenheten synes noe avkristnet, i likhet med Olavsfest.
Pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf, sammen med Olav Reitan fra Pilegrimsfellesskapet i Sandefjord, som brakte Olavsflammen fra Stiklestad til Nidarosdomen. Foto: Bente Haarstad.
Flott pilegrimsmesse
Sogneprest Andreas Hilmo Grundy-Teig snakket om Hellig Olav i sin preken, og bare bittelitt om klima, mens pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf snakket bare litt om å være opptatt av og respektere folk med annen tro, og mest om et kristent budskap til pilegrimer og andre. Så alt i alt var det en meget givende stund i Nidarosdomen, helt på tampen av årets Olavsfestdager. Som nå kalles Olavsfest av arrangørene.
