Dukkeaktivisten Lille Amal fra Syria var hovedsatsing under Olavsfest 2023. Den lille muslimen på 3,5 meter fikk møte folk både ute og inne i Nidarosdomen, og tilbragte vel en uke i Trondheim med sin stab på 18 personer. Her blir hun møtt av folkedansere utenfor vår nasjonalhelligdom. Foto: Bente Haarstad.

Olavsfestivalen i Trondheim skryter av at asylaktivismen i form av en flyktningedukke fra Syria var den dyreste «artisten» i år. Selv om festivalen har fått over 160 millioner kroner i offentlige tilskudd og sponsing de siste ti årene, så vil de ikke si hva Lille Amal kostet.

Olavsfestdagene er egentlig en kirkelig kulturfestival lagt til dagene rundt olsok 29. juli, ettersom den ifølge vedtektene skal feire arven etter Olav den hellige. Det vil si tusen år med kristendom. Nidarosdomen har vært brukt til det formålet siden 1031, og med egen festival siden 1963.

I år var det en gigantisk dukke som skulle forestille en stakkars flyktningejente fra Syria, som var hovedtrekkplaster. Muslimen «Lille Amal» var til stede hver bidige dag den uken festivalen pågikk, og med seg hadde hun en stab på 18 personer.

Flyktningedukke med 18 personer i staben

Det koster å huse 18 personer med den palestinske prosjektlederen Amir Nizar Zuabi i spissen i minst en uke. Det er sannsynligvis derfor det ikke var noen verdensstjerner med pop og rock på årets Olavsfest, slik det har utartet til de senere år. Den virkelig store jafsen av årets budsjett synes å ha blitt brukt på asylaktivisten kalt Lille Amal.

– Little Amal var dyrest. Det skulle ikke stå på midler, sa olavsdirektør Steinar Larsen til Adresseavisen i etterkant. Han ville ikke si til avisen hva regningen kom på, og det ville han heller ikke til Document:

– Som standard er i bransjen og i fht kontrakter med hver enkelt artist, så går vi aldri ut med hva de forskjellige aktørene på festivalen koster. Olavsfest mottar offentlig støtte, og vi mottar privat støtte, også direkte privat støtte til Little Amal. Våre regnskaper er revidert og offentlig tilgjengelige i Brønnøysundregistrene, skrev direktøren for Trondheim internasjonale Olavsfest i en epost som svar på vårt spørsmål om Amal-prosjektets kostnad.

Larsen ville heller ikke svare på noen av våre oppfølgingsspørsmål. Som: Er Lille Amal en artist eller et politisk prosjekt? Hvor mye får Olavsfest i offentlig støtte fra stat og kommune? Hvor mye er Lille Amal sponset med fra nevnte private støtte? Med «privat støtte» menes de som er oppgitt som sponsorer bl.a. på Olavsfests Facebook-side? Hva er festivalbudsjettet for 2023, og går dere i overskudd?

Fikk 17,2 millioner fra skattebetalerne i 2022

Stumt. Ingen flere svar på noen av spørsmålene. Men at Lille Amal er et politisk prosjekt for økt masseinnvandring av muslimer til Vesten, kan det neppe være tvil om. Hvorfor ellers «vandrer» hun bare i vestlige land, og påstås å kjempe for menneskerettigheter i de landene som er verdens beste på menneskerettigheter? Det eneste som mangler, er tydeligvis muslimers økte rettigheter til å migraere til våre land, mens våre rettigheter tydeligvis har mindre betydning. Så også kristnes rett til sin egen kirke og egen festival.

Brønnøysund hadde noen svar. Ikke når det gjelder asylaktivisten Amal, men årsregnskapene viser at Olavsfesten får store summer i offentlig støtte. Nærmere bestemt 17,2 millioner kroner bare i 2022, derav 10,25 millioner fra Kulturrådet, vel 4,3 millioner fra Trondheim kommune og vel 2,6 millioner fra Trøndelag fylkeskommune. Hvilket var spesifisert i en note helt bakerst. Slike fant vi ikke for hvert år, men offentlige tilskudd pluss sponsormidler synes å ha hatt et gjennomsnitt på 16,6 millioner de siste 10 årene. Det blir i så fall vel 166 millioner til sammen.

Olavsfesten i Trondheim heter offisielt fortsatt Olavsfestdagene i Trondheim, selv om de utad har omdøpt seg til Trondheim Internasjonale Olavsfest. Festdager, fordi de fortsatt later som om de er en kirkelig kulturfestival i kirkehovedstaden Trondheim, og gjerne vil ha offentlige midler på linje med Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge. Og ikke er en politisk aktør med økt satsing på islam og «kunst» som skal gi mer forståelse for økt asylinnvandring fra islamske land, som Lille Amal bereder grunnen for. Derfor vandrer hun kun i vestlige land for at vi skal synes synd på slike som henne, og åpne hjertedører og grenseporter.

Billettinntektene i 2022 var på 7,7 millioner i 2022. Sponsormidlene var på 4,1 millioner, så de virkelig store inntektene kommer altså fra skattebetalerne. Da er det noe underlig å nekte opplysninger om hvordan pengene våre blir brukt.

Billettinntektene for Lille Amal blir kroner 0. Det vet vi uten å ha sett regnskapet for i år, for den svære asylaktivisten fra Syria ble tilbudt gratis, dag inn og dag ut, under hele festivalen. Det kostet liksom ikke noe, bortsett fra for skattebetalerne. Både til det som går i offentlig støtte, og fremtidige kostnader for nasjonen hvis det er sånn at asylaktivismen virker.

Olavsfests nye direktør, den selverklærte ateisten og tidligere aksjemegleren Steinar Larsen, er glad i mangfold. Her sammen med den kvinnelige tyrkisk-tyske imamen Seyran Ateş fra Berlin, og stortingspresident Masud Gharahkhani. Han er muslim født i Iran, og holdt selve åpningstalen på Olavsfest 2023. Åpningen var altså preget av tre muslimer, med bakgrunn i henholdsvis Iran, Tyrkia og Syria. Hvorav en asylaktivistisk «dukke». Foto: Bente Haarstad.

Hensikten var å skape mangfold

Direktør Larsen er sikker på at Lille Amal har hatt tilsiktet virkning,

– Min eneste bekymring før Olavsfest 2023 startet var at folk ikke skulle forstå seg på storsatsingen vår «Little Amal», men det gjorde de. Det har gått som vi trodde, sier Steinar Larsen til Adresseavisen.

Han forteller videre at det å skape mangfold har vært viktigste mål gjennom årets festival. Olavsfesten har nok ordfører Rita Ottervik med på laget, fordi festivalen har samarbeidet med kulturenheten i kommunen for å omgjøre kirkefestivalen til mangfoldsfestival:

– Målet er å senke terskelen, og gjøre oss relevante for flere i samfunnet. Jeg vil bygge mangfoldigheten i Trøndelag, og inkludere våre nye landsmenn. Økt fokus på mangfold og årets tema «tillit», var mye av grunnen til at verdenskjente «Little Amal» ble en del av årets festivalprogram, sier direktøren, som i likhet med avisen kaller asylaktivismen for et kunstprosjekt.

Men nye landsmenn står da vel i likhet med alle fritt til å delta på alt av program, hvis de er interessert. Er det noen i Norge som noensinne har hindret «nye landsmenn» i å delta på noe som helst? Det er det selvsagt ikke, men den nye direktøren synes å mene at det er vi som skal tilpasse oss andres behov, og ikke de som kommer til landet som skal tilpasse seg landet de frivillig har dratt til.

Ateist avkristner kristen festival

Olavsfestivalens nye direktør erklærte i et intervju i vår hvor veldig til ateist han var. Det viktigste er at festivalen skal være relevant for alle – uansett hvem man er, hvor man kommer fra eller hva man tror på, sier Steinar Larsen til Adresseavisen nå. Det innebærer tydeligvis å avkristne kirkefestivalen og legge til rette for islam. Han hadde tross alt en muslim til å åpne årets festival, stortingspresident Masud Gharahkhani, mens en «kvinnelig imam» ledet årets pilegrimsprosesjon til Nidaros.

Direktør Larsen drømmer om at festivalen skal bli internasjonal i en mye større grad enn før.

– Vi knytter oss stadig sammen med andre land, og vi skal fortsette å utvikle oss mot 2030, sier Larsen til Adresseavisen i samme åndedrag som han snakker om mangfold.

Vet egentlig direktøren hva slags årstall 2030 er og hva som skal feires? Det vil si tusen år som kristen nasjon og feiring av verdens mest kjente nordmann, Olav den hellige? Eller bedriver dagens ledelse for Olavsfesten det samme som stat og regjering, det vil si en målbevisst omgjøring av feiringen av nasjonens egen kultur, historie og religion, til andres kultur, historie og religion? Det siste fenomenet ofte kalt mangfold.

>em>Nidarosdomen ble ikke bare brukt til asylaktivisme, ute som inne, under årets Olavsfest. Katedralen ble også brukt som galleri, og de nonfigurative bildene var laget av kriminelle som sitter fengslet i Trondheim og Ullersmo fengsel. Utstillingen het «Pust meg fram!». I bakgrunnen oktogonen, katedralens aller helligste hvor Olav den hellige skal være begravet. Foto: Bente Haarstad.

Kirken har «eid» olsokfeiringen i Nidarosdomen siden 1031

Avviklingen av vår kultur skjer med lynets hastighet. Det ser en ved blant annet å lese en kronikk fra 2008 av tidligere nestleder i Olavsfestdagenes styre, Knut Andresen, tidligere domprost i Nidarosdomen. Da var det selvsagt å anse Olavsfestdagene som kirkens og kristendommens egen festival, men den ble allerede forsøkt fratatt. Men kirken kan ikke gi fra seg et ansvar som er dens eget. Kirken kan ikke overlate den kirkelige Olsokfeiring i Nidarosdomen til andre, til et organ den selv ikke er del av, skrev Andresen:

Det er kirken som «eier» verdipapiret Olsokfeiringen i Nidarosdomen. Vi har holdt på siden 1031. Kirken har i nyere tid valgt å forvalte dette i en samhandling med andre aktører – både offentlige instanser og kulturinstitusjoner. OFD har derfor i sine vedtekter fra 1998 et tydelig kirkelig formål (gjenreise og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum), en kirkelig oppgave (den kirkelige olsokfeiring i Nidarosdomen i OFDs o) og OFDs hovedarena er Nidarosdomen og Erkebispegården.

Andresen klaget på at kirken som institusjon i 2008 ble forsøkt skviset ut av sin egen festival, av Olavsfestdagene, fylke og kommune. Og han etterlyste en sikringsmekanisme for å verne om festivalens kirkelige profil – fordi kirken da utgjorde et mindretall i styret. Få år etterpå synes hele vår kristne kultur å bli forsøkt skviset ut.

Olavsfestdagene «har derfor i sine vedtekter fra 1998 et tydelig kirkelig formål (gjenreise og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum)», skrev domprosten i 2008. I dag er det intet tydelig kirkelig formål i vedtektene, selv om det er beholdt et snev av det.
«Olavsfestdagene i Trondheim skal være en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen», står det i dagens vedtekter. Deretter har de plusset på noe om flerreligiøst samfunn og om å være relevant i samtiden.

Og istedenfor å jobbe for å «gjenreise og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum», ikke minst gjennom Olavsfestdagene, så ser det ut som om festen har blitt til styrking av islam i Norge, ispedd annet politisk korrekt og ikke-kristent, som Pride, og det hele finansiert av popkonserter og enorme tilskudd fra stat, fylke og kommune.

Skal vi glemme Trondheim som kirkehovedstad, Nidarosdomen som nasjonalhelligdom, Olav den hellige som nasjonalhelgen, og tusen år med kristendom som vårt kulturelle og åndelige fundament? Eller skal vi kreve vår kultur tilbakelevert?

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også