Fem bokstaver formet med neolys er olsokutstilling under årets Olavsfest i Trondheim. Bokstavene TRUTH henger fra taket midt i Nidarosdomen, og ser ut til å utfordre det grunnleggende kristne budskapet: «Jeg er veien, sannheten og livet». Truth betyr sannhet, på engelsk. Den 17 meter høye lysinstallasjonen er uttenkt av kunstneren Lars Ø. Ramberg.

Rødt og blått neonlys

«Lysinstallasjonen følger tårnrommets vertikale bevegelse og gjør katedralens arkitektur til en aktiv del av verket. Ordet TRUTH deles i rødt og blått lys. Gjennom denne enkle forskyvningen mister ordet sin tilsynelatende entydighet. Sannhet fremstår ikke som en påstand, men som noe som stadig må leses, erfares og forstås på nytt», skriver Olavsfest i sin omtale av årets utstilling. Som altså har Norges nasjonalhelligdom som utstillingslokale.

Ledelsen av Olavsfestdagene (som er det egentlige navnet på olavsfesten i Trondheim) har selv invitert kunstneren Lars Ø. Ramberg, og kaller det et bestillingsverk. TRUTH er laget av munnblåste glassrør og produsert av glassblåsere, etter en idé av Ramberg.

Noenlysverket TRUTH kunne oppleves under begge de to olsokmessene i Nidarosdomen 29. juli 2026. Her under den katolske festmessen for vår nasjonalhelgen. Foto: Bente Haarstad.

Kunstneren høster selvfølgelig mye ros på sin egen Facebook-side, men også så vidt noe kritikk.
«De liturgiske fargene er litt opp-ned, slik jeg ser det. Men det er kanskje et ateistisk stunt? Blå for den celestiale himmel, oppstandelsen. Rød for Jesu blod. Det føles sikkert morsomt å gjøre noe raskt i en innramming og i et rom som har så mye tid, arbeid og bønn i seg», skriver en Oslo-kunstner som er redd dette stenger for bønnen, det mentale evighetsrommet som kirken er bygget for.

Aktiverer historiske bygninger

«Med kunstverket i Nidarosdomen viderefører Ramberg sitt mangeårige arbeid med å aktivere historiske bygninger gjennom samtidskunst. Gjennom språk, arkitektur og institusjoner undersøker han hvordan historiske steder kan åpne nye perspektiver på vår egen samtid», skriver Olavsfest i sin omtale. Det utbroderes ikke hva som legges i betydningen «aktivere bygninger».

Festivaldirektør og ærklært ateist Steinar Larsen er i hvert fall umåtelig begeistret. Han leder en kirkefestival uten tro, skrev Vårt Land da de presenterte Larsen som ny direktør i 2023. I 2026 insisterer han på at en neonlys-installasjon midt i Nidarosdomen virkelig er noe som treffer vår tid.

– Når vi får Lars Ø. Rambergs verk inn i Nidarosdomen, handler det om å løfte de store spørsmålene og skape samtaler. Å kunne presentere dette verket her, er det viktigste vi gjør under årets festival, kanskje det viktigste i hele min tid som Olavsfest-direktør, sier direktøren til Adresseavisen.

Det spørs om ikke bestillingverket i neonlys demonstrerer at denne festivalen har fått en annen sannhet enn det kristne budskapet som var utgangspunktet, og at budskapet som nå henger midt i helligdomen ikke er en tanke antikristent?

Vi har ikke spurt Steinar Larsen om det har vært litt av hensikten, for de gangene Document har gjort det, så har vi ikke fått svar.

Larsen har i år også har lånt ut katedralen til en muslimsk rap-artist.

Muslim får låne Nidarosdomen for nattkonsert under Olavsfest

Kunstverket med neonlysene står midt i tårnrommet i Nidarosdomen, rett under spiret, under hele Olavsfestdagene, det vil si til 4. august, og skrus heller ikke av når det er gudstjenester. Som det faktisk er noen av, selv om Olavsfest ikke reklamerer for dem. Blant annet var det to på selve olsokdagen 29. juli, både katolsk og i regi av Den norske kirke, på det som er minnedagen for vår nasjonalhelgen, Olav den hellige. Du vet, han som Olavsfestdagene i 1963 ble opprettet for, for å videreføre olavsarven, arven etter Norges mest kjente nordmenn gjennom tidende. Han som sørget for kristendommens endelige gjennombrudd i Norge, ved sin død på Stiklestad.

Kritisk til «discolysene»

Forfatter, katolikk og samfunnsdebattant Dordi Skuggevik fra Nordmøre var blant de som var på olsokmesse i Nidarosdomen på olsokdagen, og hun var ikke begeistret for kunsten i domen. I et innlegg på Facebook skriver hun at hun vil sende klagebrev til Riksantikvaren «både om discolys, kunstinstallasjoner og islamsk aktivitet i Domen».

Noen må stoppe det vi har sett ved dette års Olsòk-feiring i Nidarosdomen: At en tilfeldig kunstner slippes løs på interiøret og etterlater seg noe som slår hele den kirkelige pedagogikk i interiøret ned. Discolyset i Domen som gjør akkurat det samme – bør opp til debatt, for svineriet legger det langtids utviklede interiøret dødt. Spørsmålet blir: Hvem bestemmer i Domen idag? Egotripp-døgnfluer? Hjemmestrikka «profeter»? Kristendomsavviklere? Jeg var heldigvis blitt advart da jeg gikk inn i Domen 29.juli, for ellers ville jeg kanskje ha slått til med et på stedet enmannsteater.

Skriver Skuggevik. Hun har både skrevet bok om Olav den hellige, og i 2014 skrev hun libretto til sitt første oratorium «Olav den Helliges dåp», i anledning til 1000-årsjubileet for Olav dåp i Rouen. Dette ble også fremført i Rouen-katedralen, men så langt, aldri i Olavs gravkirke, Nidarosdomen. Komponisten Ole Karsten Sundlisæter sto for musikken til verket, og de to samarbeidet også om påskeoratoriet «JOHANNES – Kjærlighetens apostel, Biskop av Efesos». Det ble frem fremført første gang i Grue kirke i mai 2023. Og skal vi gjette, aldri i Nidarosdomen.

Document har skrevet endel om utviklingen av Olavsfestdagene til Olavsfest. Blant annet denne fra 2023:

Olav den helliges fest ble islams og asyl­innvandringens fest