I Tyskland vekker filmen «Citizen Vigilante» oppsikt. Den skildrer en borger som tar loven i egne hender fordi myndighetene har sluttet å gjøre det. Mange vil kjenne seg igjen. Derfor er filmen totalforbudt i Tyskland. Men den har spredd seg til alle vestlige land der lovløshten vokser. 19. mai fikk den premiere i USA.

Tror europeiske myndigheter at de kan stenge budskap ute i internettalderen? De tenker som den kinesiske diktator Deng Xiaoping, som ville spinne et nett rundt Kina så ikke en gang en flue slapp igjennom.

Skal vi bli som Kina fordi myndighetene ikke tør stole på befolkningen?

Ultravold er et filmbegrep. «Citizen Vigilante» viser den samme typen vold som Hollywood og Netflix velter seg i. Forskjellen er at regissøren Uwe Boll tar utgangspunkt i den virkeligheten de fleste av oss lever i: Der er det europeere som er ofre. Ingen forsvarer dem. Det er heller ikke lov til å benytte nødrett og selvforsvar. Mange har opplevd å bli tiltalt, selv om det var de som ble angrepet.

På den annen side er straffene til innvandrere sjokkerende lave. Mediene synes straffene til Marius Borg Høiby var for lave: fire år. Hva ville en innvandrer fått for det samme? Det spørsmålet vil ikke mediene stille. Vi vet svaret, men mange har hisset seg opp over at han etter deres menig får særbehandling. Innvandrere får særbehandling hver bidige dag.

Det samme to-trinnssystemet som Keir Starmer symboliserte, eksisterer i Norge, og mange synes å ha akseptert at vi er mindre verd. De reagerer ikke.

Underholdningsbransjen elsker drama. Vår hverdag er fylt av drama. Borgeren som gjenoppretter lov og orden, er et tema som har ligget i lufta lenge. Vi husker «Death Wish» med Charles Bronson. Kona til hovedpersonen ble voldtatt av en gjeng, og han ville at rettferdigheten skulle skje fyllest.

Filmen er fra 1974. Den gangen våget Hollywood.

Det ble laget en nyinnspilling med Bruce Willis i 2018, men da var virkeligheten blitt for overveldende, og det var midt under DEI og woke-bølgen i USA.

Den virkeligheten som skildres i filmen fra 1974, var blitt en realitet i 2020, da Biden overtok og åpnet grensene på vidt gap – for voldtekter, drap og sanseløs voldsbruk.

Biden slapp inn 13.099 med drapsdommer og 425.431 dømte kriminelle. Tallet stammer fra et brev fra ICE til Kongressen i juli 2024. Biden-regimet inviterte det regimet som «Death Wish» skildrer. Liberale medier ville ikke skrive om forbrytelsene som ble begått. Laken Riley ble et begrep, hun ble drept av en innvandrer som Biden slapp inn, og mange illegale hadde levd lenge i USA, begått kriminalitet og ble tatt på med silkehansker.

Demokratene innførte en politikk hvor kriminelle ble sluppet rett ut på gata igjen. Man droppet kausjon. Dermed fikk de umiddelbart sjansen til å begå nye lovbrudd.

Denne justispolitikken ble finansiert av George Soros. Han brukte en formue på å få innsatt statsadvokater som hadde symbolske straffer som rettesnor.

USAs kommende visepresident Kamala Harris stilte seg bak Defund the Police sommeren 2020 og støttet kausjonsfondet som skulle få demonstranter på frifot igjen straks.

Representantene tilhørte et politisk parti som gikk inn for avskaffelse av lov og orden.

Ett av Trumps viktigste løfter før valget i 2024, var å stenge grensen og utvise de illegale.

Han står for lov og orden. Det er verdt å merke seg at dét er en av hovedgrunnene til at mediene og politikerne hater Trump.

Motstanden mot politiet skriver seg helt tilbake til 1960-tallet. Politiet sto for det patriarkalske samfunnet som måtte rives. Over tid ble politiets handlingsrom mindre og mindre. Helt til de fikk et comeback med politistaten. Men den er det også europeere som utsettes for. Muslimer blir tatt hvis de sprenger ting. Men «vill» jihad med bil og kniv blir ofte erklært utilregnelig før blodet er kjølnet.

Europeere vet at et 7. oktober kan utspille seg på europeisk jord. Det vet sikkerhetsmyndighetene også, men de tør ikke be befolkningen om hjelp. De politiske myndigheter tør ikke henge bjella på katten og vedta lover som vil ta sikkerhet på alvor. Alt henger sammen med alt, og myndigheter og medier har for lengst latt sjansen gå fra seg til å rette opp situasjonen.

Derfor gjenstår hevneren.

«Death Wish» (1974) kan sees her.

Kjøp boken på Document Forlag