Sveriges regjering trapper opp arbeidet mot islamisme. Nå settes det ned en omfattende statlig utredning som skal kartlegge politisk islam, religiøs radikalisering og mistenkt infiltrasjon av svenske myndigheter, organisasjoner og samfunnsinstitusjoner.
Torsdag kunngjorde den svenske regjeringen at en særskilt utredning skal undersøke hvordan politisk islam og islamistiske nettverk påvirker det svenske samfunnet. Oppdraget omfatter blant annet å kartlegge islamistiske bevegelsers virksomhet, deres eventuelle innflytelse over foreninger, skoler, studieforbund og andre samfunnsaktører, samt analysere hvordan demokratiet kan beskyttes mot antidemokratiske krefter.
«Utredningen skal blant annet analysere konsekvenser for integrering og utenforskap, samt analysere hvordan institusjoner og det demokratiske samfunnets funksjon påvirkes. Formålet er at regjeringen skal få et fordypet kunnskapsgrunnlag som kan bidra til arbeidet med å forbedre integreringen og redusere utenforskapet i Sverige», skriver regjeringen i sin pressemelding.
Ifølge regjeringen handler det ikke bare om enkeltstående ekstremister, men om strukturer og nettverk som på ulike måter forsøker å påvirke samfunnet i en religiøs og politisk retning.
Utredningen skal ledes av terrorforskeren Magnus Ranstorp, som i mange år har forsket på islamistiske bevegelser og radikalisering.
– Sverige trenger å kartlegge nettverkene, deres påvirkning og hvordan de kan forebygges. Antisemittismen er demokratiets brannvarsler, og islamismen er en av ideologiene som må granskes når den truer fri- og rettigheter, sier han i en kommentar til Expressen.
Bygger videre på tidligere arbeid
Den nye utredningen kommer etter at arbeidsmarkeds- og integreringsminister Mats Persson (L) i fjor samlet en egen ekspertgruppe med fokus på islamisme og Det muslimske brorskapets virksomhet i Europa. Initiativet kom etter en fransk regjeringsrapport som pekte ut islamistiske bevegelser som en drivende kraft bak parallelle samfunnsstrukturer, og som også nevnte Sverige som et land der slike miljøer har fått fotfeste.
I ekspertgruppen deltok forskere, representanter fra Polismyndigheten og Säkerhetspolisen samt andre myndighetsrepresentanter med kunnskap om islamistiske miljøer.
– Vi trenger å øke kunnskapen om omfanget og karakteren av de utfordringene de islamistiske bevegelsene kan innebære for det svenske samfunnet. Innspillene fra ekspertgruppen blir et viktig grunnlag for regjeringens videre arbeid med spørsmålet, sa den daværende arbeidsmarkeds- og integreringsminister Mats Persson den gang.
Resultatet av dette arbeidet bidro til at regjeringen besluttet den nå aktuelle utredningen.
Fokus på infiltrasjon
Regjeringen har de siste årene gjentatte ganger advart om at antidemokratiske bevegelser forsøker å påvirke svenske institusjoner. Dokument har tidligere skrevet om kandidater for Vänsterpartiet som foran det kommende valget har hyllet terror og spredt antisemittisme, og om hvordan nettverk av imamer og islamister har brukt foreninger, skoler og andre deler av sivilsamfunnet for å oppnå økonomisk vinning og fremme ekstreme og antidemokratiske verdier.
– Islamisme som politisk idé truer flere grunnleggende verdier i det demokratiske svenske samfunnet. Det finnes også et problem med at deler av den islamistiske bevegelsen mener at vold både kan og bør brukes som metode for å fremme visse politiske mål, sier Hans Eklind, riksdagsrepresentant for Kristdemokraterna.
Eklind mener også at «det finnes all grunn i verden» til å utrede politisk islam og infiltrasjon i det svenske samfunnet.
Den nye utredningen skal derfor ikke bare analysere voldelig ekstremisme, men også undersøke hvordan ideologisk motiverte islamistiske bevegelser kan påvirke samfunnsutviklingen gjennom opinionsdannelse, organisasjonsarbeid og langsiktig påvirkning av institusjoner.
– Altfor lenge har Sverige lukket øynene for hvordan islamister har kunnet etablere parallelle strukturer i samfunnet, noe som utgjør en trussel mot vårt demokrati, likestilling og våre grunnleggende fri- og rettigheter. Vi ser nå hvordan disse kreftene spiser seg stadig dypere inn i den demokratiske samfunnskroppen. For å kunne bekjempe trusselen er en utredning som kartlegger problemets omfang og hvordan islamistiske nettverk forsøker å infiltrere det svenske samfunnet, et viktig skritt i riktig retning, sier Richard Jomshof, riksdagsrepresentant for Sverigedemokraterna.
Del av bredere strategi
Satsingen er en del av regjeringens bredere arbeid mot parallelle samfunnsstrukturer og ekstreme miljøer. Tidligere har regjeringen blant annet satt ned utredninger om klanstrukturer, organisert kriminalitet og muligheten for å begrense utenlandsk finansiering av virksomheter med antidemokratiske formål.
Spørsmålet om politisk islam har samtidig vært kontroversielt. Kritikere har advart om at diskusjonen risikerer å stigmatisere vanlige muslimer, mens regjeringen understreker at utredningen retter seg mot islamisme som politisk ideologi og ikke mot religionen islam som sådan.
– Det finnes veldig mange blågule muslimer som til syvende og sist er dem som påvirkes aller mest, sier utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson (L).
– Det finnes en stor engstelse for at man ikke setter foten ned og tør å si det som det er – at vi har et problem med islamisme som har bredt om seg.
Utredningens konklusjoner ventes å danne grunnlag for fremtidige lovforslag og andre tiltak for å styrke beskyttelsen mot religiøs radikalisering og antidemokratiske bevegelser i Sverige.
«Regjeringens arbeid for å styrke integreringen og redusere utenforskapet bygger på at Sverige er et land med demokratiske verdier, stabile offentlige institusjoner og høy grad av rettssikkerhet. Individets fri- og rettigheter, for eksempel ytrings- og religionsfrihet, er sentrale. Religiøs radikalisering kan innebære grobunn for parallelle samfunnsstrukturer og krefter som har potensial til å true det svenske demokratiske systemet», avslutter regjeringen i pressemeldingen.
Fakta om utredningen:
Komitédirektiv 2026:53 har tittelen Religiös radikalisering med fokus på politisk islam – konsekvenser för demokratin, integration och utanförskap og fastslår at utrederen skal:
• kartlegge forekomsten, omfanget og utviklingen av religiøs radikalisering i Sverige, med særlig fokus på politisk islam,
• beskrive og analysere konsekvensene av religiøs radikalisering, med fokus på politisk islam, for institusjoner og det demokratiske samfunnets funksjon, inkludert infiltrasjon samt utilbørlig og ulovlig påvirkning,
• analysere hvordan religiøs radikalisering påvirker integrering og utenforskap,
• i sine analyser særlig belyse hvilke konsekvenser religiøs radikalisering har for barn og unge, og
• fremme forslag til hvordan religiøs radikalisering som medfører negative konsekvenser kan forebygges og motvirkes.
Oppdraget skal sluttføres og leveres senest 30. november 2027.

