FNs barnefond kom mandag med et skremmende tall: 1,1 milliarder barn er utsatt for tre eller flere klimarisikoer.

Men hva betyr egentlig det?

Unicef har kartlagt åtte risikokategorier som tørke, hetebølger, tropiske stormer og sandstormer. De har også sett på hvor verdens barn bor. Metoden er enkel: bor du i et område der temperaturen kan overstige 35 grader, er du «utsatt for ekstremvarme». Uansett om du har tilgang til vann og skygge eller ikke.

Med samme logikk er alle norske barn utsatt for «kulderisiko».

Konklusjonen blir jo da deretter. Rapporten hevder nemlig at nesten alle verdens 2,4 milliarder barn er rammet av minst én risikofaktor. Det høres dramatisk ut. Det sier egentlig bare at barn bor på en planet med varierende vær.

Fattigdom kalles klima

Det rapporten virkelig dokumenterer, er noe vi visste fra før. Nemlig at barn i Tsjad har det langt vanskeligere enn barn i Norge. Unicef oppgir at 95 prosent av barna i Tsjad er utsatt for tre eller flere klimarisikoer. Men Tsjad er også ett av verdens fattigste land, uten et fungerende helsevesen, rent vann eller stabil strømforsyning.

Det er fattigdommen som gjør barn sårbare, ikke klimaet alene. Unicefs egne analyser viser at USA og Kina har «ekstremt høy» klimaeksponering, men «svært lav» sårbarhet. Rike land håndterer vær. Fattige land gjør det ikke.

Tom Slaymaker innrømmer overfor AFP at Skandinavia er «relativt skjermet». Han redder seg inn ved å påpeke at barn i nord kan være utsatt for smeltende isbreer og permafrost, faktorer som ikke engang er med i Unicefs egne åtte kategorier.

Unicef-sjef Catherine Russell sier barn «står i frontlinjen for klimaendringene». En mer presis formulering hadde vært at barn i fattige land er mer utsatte for naturlige forhold som rike land håndterer uten store problemer.

Det heter utvikling. Ikke klimakrise.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!