Ingvild Halderaker fra KrF og Tonje-Martine Nerdal fra FrP har skrevet et felles debattinnlegg hvor de kritiserer en organisasjons kamp for å stanse Pride-flagg på skoler.

De fordømmer Kristent Ressurssenters innsamlingsaksjon mot Pride-flagg på skoler i en artikkel i Avisa Oslo. Halderaker representerer et parti som har «kristelig» i navnet sitt.

Det er en god anledning til å minne om hva det egentlig betyr.

De to politikerne mener Pride er en feiring av fellesskap og mangfold. De mener kristne organisasjoner som motsetter seg flagging på skoler, bryter med «kristne verdier som nestekjærlighet og et ukrenkelig menneskeverd». Det er en omformulering av kristen lære som hverken Bibelen eller den apostoliske tradisjonen kjenner igjen.

La oss begynne med det åpenbare. Det nye testamentet er klinkende klart om dette. Paulus skriver i Romerbrevet 1: «Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre.»

I Første Korinterbrev 6 listes homoseksuelle handlinger eksplisitt blant det som hindrer mennesker fra å arve Guds rike. Første Timoteusbrev 1 gjentar dette. Jesus selv definerer ekteskapet i Matteus 19 som forbundet mellom mann og kvinne, slik det er skapt fra begynnelsen.

Dette er ikke marginale tekster. Det er fundamentet for kristen seksualetikk gjennom to tusen år. I Den katolske kirke, i de ortodokse kirkene og hos reformatorene. Hverken Augustin, Thomas Aquinas, Luther eller Calvin ville hatt problemer med å plassere Pride-bevegelsens budskap utenfor kristen lære.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hva er det da Halderaker mener med «kristne verdier»? Hun ramser opp nestekjærlighet og menneskeverd. Begge er bibelske begreper. Men nestekjærlighet er ikke det samme som bekreftelse. Jesus møtte synderen med kjærlighet, men sa: «Gå bort, og synd ikke mer.» Halderaker har redusert nestekjærligheten til et bekreftelsesritual, dét har ikke Kristent Ressurssenter gjort.

Kristent Ressurssenter har samlet inn over en million kroner for å hindre at Pride-flagg heises på offentlige skoler. Halderaker og Nerdal mener dette er en feilprioritering «i en verden preget av krig og konflikt». De fortsetter: «Det er bemerkelsesverdig at enkelte mobiliserer til en så stor offentlig kamp, når det finnes så mange viktigere ting å bruke tid og ressurser på.»

Det er langt mer bemerkelsesverdig at Halderaker og Nerdal med all tydelighet ikke forstår budskapet i Bibelen.

Skolen er en arena for barn. Barn er ikke seksuelle vesener. Pride er, uansett hva man måtte mene om bevegelsen, en seksuell og politisk markering. At regnbueflagg heises over barneskoler, er ikke en kulturell selvfølge. Det er en politisk handling. Foreldre har rett til å reagere.
Halderaker skriver at Pride skal være en måned for «fellesskap og samhold». Det er en bekymringsverdig setning fra en KrF-politiker.

Kirken kjenner én sann samhørighet, og den finnes i Kristus, ikke under regnbueflagget.

KrF har et navn å forsvare. Det innebærer mer enn å være enig med Arbeiderpartiets MDG-fløy om symbolspørsmål. Det innebærer å holde fast på det som står skrevet i den boken partiet sier det bygger sin politikk på.

Hvis dét er for mye forlangt, bør partiet vurdere å bytte navn.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.