Da en mann på Jæren klaget til politiet på en henleggelse, ble det tatt ut tiltale mot ham for trusler mot offentlig tjenestemann. Mannen ble ikke informert før saken ble henlagt fem måneder senere.

Rogalendingen i 60-årene* anmeldte i fjor høst et forhold til Sør-Vest politidistrikt. Saken ble raskt henlagt.

– Jeg klaget på e-post og ringte også politiet, hvor jeg tydelig ga uttrykk for min misnøye, sier han til Document.

Henleggelsesbrevet fra politiadvokat Ketil Remman i Sør-Vest politidistrikt kom frem mer enn fem måneder etter at politiet tok ut siktelse, uten å underrette personen som var siktet.

Litt senere ringer politiet tilbake.

– Jeg trodde først var en tulletelefon. Det var en som sa at jeg var anmeldt for trusler mot politiet og at de ville foreta forhør av meg over telefon.

– Er det vanlig å ta forhøret over telefon?

– Svaret mitt var noe i retning «drit og dra» og så la jeg på, uten å tenke mer over det. Først i mars i år fikk jeg brev om at jeg hadde hatt den tvilsomme æren av å være siktet, ja til og med tiltalt i lengre tid, uten at jeg visste om det. Og uten å ha fått vite hva som var grunnlaget.

– Fremsatte du noen trusler?

– Nei, det er oppspinn. Jeg kan telle alle parkeringsbøtene jeg har fått på den høyre hånden, uten å telle med tommelen. Dette er første gang jeg er siktet eller tiltalt for noe. Er det en måte for politiet å true folk fra å reise kritikk mot dem, altså at de bruker Gestapo-metoder?

I det samme brevet stod det også at Statsadvokaten hadde henlagt saken på bevisets stilling.

– Den begrunnelsen aksepterte jeg ikke. Jeg krevde henleggelse som intet straffbart forhold. Både e-post og telefonsamtalen er dokumentert, så enten har du gjort noe straffbart, eller så har du ikke.

Mannen krevde derfor fullt innsyn i sakens dokumenter.

Det vises til straffesak med anmeldelsesnummer 16954072, hvor jeg visstnok, helt uten mitt kjennskap, har vært siktet i flere måneder. Jeg trodde faktisk at Gestapo-metodene var historie etter 8. mai 1945!

Slik åpner jærbuens klage og innsynskrav i saksdokumentene.

Politiet svarte at han måtte avtale time og komme til politiet og lese dem der, med forbud mot å fotografere dem.

– Jeg klaget da inn til Sivilombudet.

I mellomtiden nektet Statsadvokaten å omgjøre henleggelsen til intet straffbart forhold.

Her taler det meste for at det er begått et straffbart forhold, men som vanskelig kan bevises overfor domstolen grunnet vurderinger knyttet til bevismessige grunner, nærmere bestemt tiltaltes forsett, skriver Vest statsadvokatembeter.

– Da er det i mitt hode ikke straffbart. Vi kan ikke ha et politi som tar ut siktelser de vet ikke vil nå frem, mener mannen.

– Eller er det det vi har? Et Kafka-politi, legger han til.

Sivilombudet gav rogalendingen medhold og har bedt politiet om å utlevere alle dokumentene, med svarfrist til 3. juni. Men ingenting er mottatt så langt.

Det kom imidlertid to brev fra politiet innen fristen:

  • I det ene skriver politiadvokat Ketil Remman at det «etter en ny gjennomgang av sakens dokumenter» er besluttet at saksdokumentene skal oversendes likevel.
  • I det andre skriver Remman at Riksadvokaten har besluttet å ikke ta klagen om henleggelsesgrunnlaget til følge, et vedtak som ikke kan påklages.

– Det vises til straffesak med anmeldelsesnummer 16954072 hvor jeg visstnok, helt uten mitt kjennskap, har vært siktet i flere måneder. Jeg trodde faktisk at Gestapo-metodene var historie etter 8. mai 1945!

Slik åpner en av klagene rogalendingen sendte. Den inneholdt også noen bevingede ord om den offentlige pengebruken:

Mens dere bruker tid og skattebetaleres penger på å forfølge borgere som kritiserer politiet, noe dere tydeligvis ikke tåler, ligger alvorlige saker som voldtektsanmeldelser i hauger og blir henlagt eller aldri oppklart. Dagligdags kriminalitet i Stavanger-området ignorerer dere, mens dere prioriterer dette slaget av tull og tøys.

– Det skal bli interessant å se hva skattepengene går til, sier Rogalands-mannen, som fortsatt venter på å få se grunnlaget for tiltalen.

– Jeg er spent på hva de har klart å koke opp.

Tilsvar fra Sør-Vest politidistrikt

Mottatt 25. juni 2026. Politiadvokat Ketil Remman svarer:

Politiet mottok opplysninger som ble vurdert å kunne omfattes av straffelovens bestemmelser om trusler mot offentlig tjenesteperson. På denne bakgrunn ble det opprettet sak og iverksatt etterforskning. Det ligger innenfor politiets samfunnsoppdrag å undersøke slike forhold når de blir anmeldt eller avdekket.

Innledningsvis ble vedkommende kontaktet for å avtale tidspunkt for avhør. Han ble gjort kjent med grunnlaget for mistanken og at hans forklaring var ønskelig. Han ga imidlertid uttrykk for at han ikke ønsket å forklare seg. Det ble derfor ikke gjennomført noe formelt avhør. Det er ikke uvanlig at politiet innleder kontakt på telefon for å avklare om personen ønsker å forklare seg og avtale tidspunkt for avhør. Et formelt avhør gjennomføres normalt under mer strukturerte rammer der det også gis mer informasjon til den mistenkte, blant annet om rettigheter og saksgang.

Saken ble deretter forberedt videre av politiet og oversendt statsadvokaten, som først besluttet tiltale. Etter en ny vurdering ble saken imidlertid henlagt av bevismessige grunner. Dette er et vanlig utfall når det ikke foreligger tilstrekkelig bevis til å føre saken for domstolene. Vedkommende ble informert i brev om utfallet.

*) Document kjenner mannens identitet.

 

Kjøp boken på Document Forlag

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.