Et flertall bestående av Ap, H og Sp vedtok fredag integreringserklæringen, som asylsøkere må underskrive for å få del i offentlige goder. Her forplikter de seg til å lære språk og sette seg inn i verdisystemet i Norge. Men det står ingenting om følgene hvis kravene ikke overholdes. I stedet vises det til andre bestemmelser.

Dette er noen av punktene i den nye erklæringen:

* Jeg forplikter meg til å delta aktivt i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap som kommunen tilbyr.

* Jeg vil arbeide for å bli økonomisk selvstendig så raskt som mulig, enten ved å delta i arbeidslivet eller ved å ta utdanning som gjør meg i stand til å få en jobb.

* Jeg har blitt informert om at alle, uavhengig av kjønn, har like rettigheter og plikter i Norge. Ingen skal diskrimineres på grunn av blant annet kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, religion eller funksjonsevne.

* Jeg er kjent med at det er forbudt etter norsk lov å utsette andre for trusler, tvang, vold eller overgrep.

* Jeg vil sette meg inn i og respektere norske lover. Lovbrudd kan føre til straff eller andre reaksjoner etter gjeldende norsk regelverk.

Ingen sanksjoner

Det innføres ikke straff for dem som ikke skriver under på erklæringen, eller bryter det de har skrevet under på.

Men regjeringen understreker at det finnes annet regelverk som kan være relevant.

Introduksjonsstønaden kan for eksempel reduseres eller stanses helt om man ikke oppfyller plikten til å delta i introduksjonsprogrammet.

For oppholdstillatelse og statsborgerskap stilles det også krav til kunnskap om samfunnet og norskferdigheter.

De fleste asylanter kommer fra autoritære samfunn hvor straff for regelbrudd er utbredt. Myndighetene vil appellere til innvandrerens samvittighet og bruke formaninger. Det står ingenting om hva slags erfaringer man har til dags dato. Fungerer dagens system?

«Jeg vil sette meg inn i og respektere norske lover», er blant punktene nye flyktninger til Norge må skrive under på i den nye integreringserklæringen.

– Vi skal være tydelige på hvilke regler og verdier som gjelder i Norge. Det skaper trygghet både for dem som kommer hit, og for samfunnet rundt, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Stenseng klaget for noen uker siden over at staten bruker 2 milliarder i året på norskopplæring, og ønsker å få mer tilbake. Oppslutning og innsats er så som så.

Men denne innsikten har ikke nedfelt seg i sanksjoner som vil tvinge deltakerne til å delta, eller i skriftlige prøver hvor svake resultater gir konsekvenser.

Det er den pedagogikken asylantene er vant til hjemmefra.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!