Jesus stiller oss det samme spørsmålet som han stiller Marta: «Tror du dette?» Han spør ikke om vi har alle svarene eller om vi har sterk tro. Nei, han spør bare: Stoler du på Ham som er Livet? Stoler du på Gud som er ren kjærlighet, som ble menneske i Jesus Kristus og som
gjennom Ånden lever og virker i mennesker? Tør du å stole på at Guds løfter også gjelder deg?

I det øyeblikket kan Martas ord bli våre ord: «Ja, jeg tror!»

Og kanskje er det nettopp der, når vi sier vårt «ja» til Gud, at mirakelet kan skje – og vi kan gå fra å overleve til virkelig å leve. For der Kristus er, der er liv – der du og jeg kan leve i et evig «Guds nå».

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Treenighetssøndag

Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Den salvede, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

Johannes 11, 18-27