Uten obligatorisk skolegang vil utdanningssystemet vårt bli satt i fare, mener CDU-politikere angående AfDs planer om å tillate hjemmeskoler i Sachsen-Anhalt. Men de tar feil.
Et blikk på Tysklands naboland avkrefter kristendemokratene CDUs frykt.
Bare obligatorisk skolegang sikrer «utdanningsmessig rettferdighet», og uten den «vakler hele utdanningssystemet», sa den tidligere ministerpresidenten i Sachsen-Anhalt, Rainer Haseloff (CDU).
Hans etterfølger fra samme parti, Sven Schulze, deler dette synet og advarer om «skolenedleggelser vi aldri har sett maken til», skriver Die Welt.
Ulrich Siegmund (AfD), som stormer frem på meningsmålingene, kan bli den første AfD-politikeren som blir valgt til ministerpresident i en tysk delstat. Valgdag er 6. september.
Siegmund ønsker å avskaffe den tyske formen for obligatorisk utdanning, men på ingen måte plikten for alle barn å få skolegang. Som delstatspolitiker er utdanning hans fokus, fordi kulturspørsmål, som inkluderer skoler og utdanning, er en sak for de enkelte delstatene i Tyskland.
Alle tyske delstater regulerer for tiden obligatorisk utdanning på samme måte. Alle barn er pålagt å gå på en statlig eller statlig anerkjent skole. Privatundervisning eller hjemmeundervisning er forbudt. Tysk skolepolitikk følger de samme reglene som glaldt mens nazistene regjerte.
Det var Martin Luther som for omtrent 500 år siden tok til orde for universelle skoler, inkludert for de fattige, i ånden av «utdanningsrettferdighet», slik at alle skulle kunne lese Bibelen.
Hele det europeiske politiske liv virker overbevist om at kun staten kan styre ting på riktig måte, selvsagt underkastet en endeløs rekke av krav og reguleringer vedtatt av byråkratene i Brussel.
Men det er faktisk flere land, også EU-land, som har en annen tilnærming til skolepolitikk enn Tyskland. Både i Danmark, Østerrike, Danmark, Frankrike og Polen er hjemmeundervisning tillatt.
I Danmark er hjemmeundervisning nedfelt som en foreldrerett i artikkel 76 i grunnloven. Til tross for dette gjør Danmark det bedre når det gjelder «utdanningsmessig likestilling».
Likevel velger bare én av 200 danske foreldre hjemmeundervisning, men kritikken mot statlige skoler øker. Uansett så har de muligheten.
En studie fra World Economic Forum rangerer vår nordlige nabo først på verdensbasis for sosial mobilitet. Tyskland ligger på 11. plass. Andre rangeringer kommer til lignende konklusjoner. Om man kan stole på en studie fra WEF er et helt annet spørsmål.
Selv i Norge er hjemmeundervisning (privat grunnskoleopplæring i hjemmet) fullt tillatt. Dette skyldes at Norge har opplæringsplikt, ikke skoleplikt.
Problemet er bare at hvis man velger hjemmeskole, må man fortsatt finansiere den offentlige skolen. Det koster rundt 160.000 kroner per elev på statlige barneskoler, og i en rettferdig verden burde selvsagt disse midlene overføres til de som velger hjemmeskole, på samme måte som midlene overføres til statlig godkjente privatskoler.
Så kunne man innføre visse krav om kunnskap, norskkunnskap og nyttig utdannelse fra foreldre som skulle bidra i undervisningen, slik at ikke dette ble utnyttet av somaliske mødre med fem unger som ikke behersker norsk.
Hvis et nabolag på tre hus med rundt 6-8 unger, så vil skolestøtten gjøre det mulig å ansette to utdannede lærere, så kunne foreldre bidra i temaer de hadde kunnskaper om.
En slik form for frihet er selvsagt ikke særlig populært blant mange europeiske politikere, heller ikke politikere fra unionspartiene, som angivelig skal være konservative.
Politikere som Haseloff og Schulze virker absolutt urolige over danskenes frihet. Deres overdrevne motstand mot Siegmunds forslag kan bare forstås i dette lyset. Det faktum at AfD, av alle partier, respekterer sine velgere som mer modne i denne saken enn de andre partiene, kan vise seg å være en feil.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
