Den virkelig farlige ekstremismen er den som får fotfeste i politiet, akademia og i massemediene.

I skrekkelige land vet vi at journalistene hindres av politiet i å utøve sitt viktige arbeid. I skrekkelige land skjer det samme med politiske utfordrerpartier som forhindres i å ytre sine synspunkter.

Politiets rolle i demokratiet er håndheving av lov og orden – å likebehandle borgerne uavhengig av politisk ståsted eller annet, å beskytte alle ytringer og retten til å protestere.

Når politiet opptrer som tjenere for én politikk, men ikke en annen, snakker vi altså om skrekkelige land som det ikke er godt å bo i – eller et land som er på vei dit.

Document-journalist ble nektet å dekke Iran-de­mon­strasjon: – Jeg skal saksøke deg

Ved hjelp av totalitære woke-metoder som skamlegging av meningsmotstandere, øremerking, skyld ved assosiasjon, ytfrysing (kansellering) og personforfølgelse, har wokeistene klart å innbille mennesker i barnehager, skoler og i samfunnet forøvrig at hvis du er en guttejente – er du født i «feil kropp», må skjære av deg brystene og gå på hormoner resten av ditt liv.

Eller at det er greit at menn skambanker kvinner i bokseringen.

Listen er lang over åpenbare absurditeter som forsøkes normalisert med totalitære pressmidler.

Dette ville aldri skjedd om vi bodde i et fritt land. Da hadde meningsmotstanderne — slik som tidligere professor Anne Kalvig, som ble utfrosset av sin egen rektor fordi hun mener vi har to kjønn – sluppet til i den åpne debatten, logiske brist ville blitt avslørt, og fornuften hadde seiret over gruppegalskapen.

Kalvig skrev dette på Facebook i går i forbindelse med at en kommentar hun hadde fått inn i Rogaland Avis ble avpublisert (sensurert) samme dag:

Den totalitære og undertrykkende statsreligionen bygget opp rundt fantasien «kjønnsidentitet» (udefinerbar helligdom), framstiller seg dessuten som sekulær humanisme når den forteller folk at tvang er frihet, at desinformasjon er informasjon, at mann er kvinne og at kjønnslemlesting er helsebringende. Riset bak speilet dersom man protesterer, er bøter og fengselsstraff, tap av stilling, arbeid, nettverk og levebrød samt allmenn fordømming av de «falne» som hatefulle, onde, ekstremistiske og farlige. Ja, og trusler om vold fra de aller frommeste, så klart.

Går ikke over av seg selv

Wokeismen er ikke lenger «bare noe tøys som vil gå over av seg selv».

Den styrer universiteter, politi og mediehus med pisk, og kan best sammenlignes med den kinesiske kulturrevolusjonen.

Den regimevennlige statskanalen NRK er kanskje verstingen blant mediehus, men det finnes noen ganger lyspunkter i distriktene. NRK Rogaland skrev dette i går, i forbindelse med at «Unge menn søker Gud»:

Selv om den langsiktige trenden i Norge fortsatt peker mot sekularisering, mener forsker Rafoss ved Kifo at den «militante» ateismen er på vei ut.

Helt riktig. Vi snakker om en militant ateisme som rir landet i dag, som har utviklet seg i retningen vi kaller wokeisme. Jeg vil tilføye: kvasi-sekulær – med sin sekt-lignende overtone – som egentlig ikke er sekulær i det hele tatt.

Husk at tidligere førsteamanuensis ved Oslomet og leder av Humanetisk forbund (2000-2005), Lars Gule, i 1977 ble tatt med sprengstoff i ryggsekken i Beirut. Planen var å utføre en sprengningsaksjon. Han satt seks måneder i fengsel i Libanon for ugjerningen.

Han har hatt en framtredende rolle i norsk akademia i alle disse årene etterpå.

Visste du at ekstremisten Gule – av alle ting – er ekstremistforsker? Det er sånne som forsker på oss vanlige folk som i venstreekstremistenes univers ser ut som høyreekstremister – fordi vi holder litt igjen når mainstream går bananas.

Ekstremister tåler ikke å bli utfordret på sine synspunkter

Kjernen i ekstremisme ligger i rigiditet. Det vil si at om noen har slående motargumenter eller avslører logiske brister, er man ikke i stand til å justere sitt syn, basert på den nye kunnskapen.

Motargumenter blir således oppfattet som truende for ens fastlåste dogme, og følgelig finner man stadig mer kreative måter å hindre ytringer på. For eksempel ved å kalle dem for «hatytringer».

Har man først definert en høflig motdebattant som «hater», ilegger man seg selv et frikort til å bruke alle virkemidler – inkludert vold.

Under valgkampen i 2025 stod Stortingskandidat Dag-Øyvind Lauvnes på stand for Norgesdemokratene mens en mengde wokeister som gikk i Pride-tog kom forbi. En venstreekstrem kvinne stjal skiltet tilhørende standen, hvorpå Lauvnes forsøkte å ta det tilbake.

En mannlig venstreekstremist, også fra Pride-toget, blandet seg inn og stortingskandidaten ble slått til blods med skiltet som de hadde stjålet.

Politiet legger ballen død etter at pride­aktivister angrep stortings­kandidat

Politiet kom bort og ble fortalt at alt er filmet slik at de lett kunne se at en norsk stortingskandidat hadde blitt forhindret i å føre valgkamp – med vold.

Politiet med sitt voldsmonopol valgte likevel å bortvise voldsofferet – Norgesdemokratene – fra sitt virke for resten av dagen. Altså dobbelt vold for å drive valgkamp. Først slått til blods av venstreekstremister, deretter truet med det statlige voldsmonopolet – som åpenbart også er venstreekstremister.

Så når Anne Kalvig skriver at «Den totalitære og undertrykkende statsreligionen bygget opp rundt fantasien «kjønnsidentitet»», så må folk forstå at dette ikke er tomme ord.

Vi kjemper mot totalitarismen, og den er allerede dypt festet i det norske politiets praksis, som ifølge grunnloven er kriminell.

NTNU-professoren Bassam Hussein

Bassam Hussein er professor ved NTNU, Norges mest prestisjefylte universitet, ble i 2016 kåret til en av Norges ti beste forelesere og er således en betydningsfull skikkelse i norsk akademia.

Han kommer fra Palestina, og man skulle tro han ville kjempe for den frie ytringen som han selv nyter godt av, og som vi inntil for kort tid siden hadde i Norge – samt fri journalistikk. Når journalister ikke kan gjøre jobben sin reder man for et samfunn i helvete.

Under en Iran-demonstrasjon i mars var en kvinnelig journalist fra Document til stede. Etter at Bassam Hussein og en annen kar hadde pratet med politiet – valgte de igjen å bruke sitt voldsmonopol: De viste denne ene journalisten bort fra området. Ingen av de andre.

Hussein likte ikke Document. Politiet adlød ekstremisten – igjen.

Dette har blitt vanlig i Norge i dag. Begge deler er like alvorlig: at toneangivende i norsk akademia mener at kun utvalgte journalister skal få lov til å gjøre jobben sin, og at politiet bruker voldsmonopolet så de ikke kan gjøre jobben sin.

Hvorfor tar politiet ekstremistenes parti?

Jo fordi de er i ferd med å bli ekstreme selv. Det er kun i ekstremistiske regimer at journalister blir fotfulgt og jaget uten lov og dom.

Her kommer det verste

Anders Behring Breivik drepte totalt 77 mennesker under terrorangrepene den 22. juli 2011.

Han torturerte ingen, han voldtok ingen. Men han drepte dem. Det var grusomt.

7. oktober 2023 skjedde noe langt mye verre i Israel. 400 terrorister fra Hamas gikk over grensen til Israel og drepte 1.200 mennesker.

300 av dem var barn og ungdom, altså fire ganger så mange barn og unge som i Breiviks tilfelle, på en musikkfestival. Disse ble voldtatt torturert og slaktet på mest tenkelig bestialske måte. Hele familier ble utslettet i sine hjem.

Hendelsens bestialitet setter 22. juli i en liten parentes. Gjerningsmennene la selv ut skrytevideoer som jeg nesten ble truet av en kvinne til å se i etterkant for å forstå grusomhetene, og bildene sitter dessverre enda på netthinnen. Denne ondskapen var verre enn fantasien.

I forrige uke så jeg en video fra et foredrag i regi av Sosialistisk Forum i Trondhjem, med støtte fra Fritt Ord.

Bassam Hussein ble presentert av Sosialistisk Forum som en «mentor» for palestinaarbeidet og en «brobygger», og holdt deretter sitt foredrag. Et foredrag som fikk pelsen til å reise seg.

Han snakket om den «teite staten Israel», og forklarte at 7. oktober var utført av «…en intelligent, smart palestinsk leder…» og det var «den viktigste hendelsen i vår historie.»

Og. 7. oktober var… hold deg fast:

««…den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.»

Dette er mannen som bare kan knipse med fingrene, så går politiet og plukker ut den journalisten som Hussein misliker og jager henne dit pepperen gror. Antageligvis fordi denne ekstremisten mener hun er ekstrem.

Den 27. april tipset jeg Document om saken og sendte dem en transkripsjon av det viktigste. 1. mai trykket de den første av flere saker om dette.

Noe som førte til at det fikk internasjonal omtale, blant annet i The Jerusalem Post, samt press fra den israelske ambassaden i Norge.

Den 4. januar skrev Universitetsavisa om saken, og samme dag kunne ikke lenger NTB, NRK og de andre store avisene late som dette aldri har skjedd.

Selv om Dokument hadde tatt opp saken hele tre ganger, og tre dager før Universitetsavisen, skrev samtlige at det var Universitetsavisa som først omtalte saken.

Etter påtrykk fra Document lenker nå NTB og NRK til den opprinnelige kilden, mens VG lot først være å svare, hvorpå de etter purring valgte å heller omgjøre teksten for å slippe å lenke til Document.

Vi snakker med andre ord om et statsstøttet medielandskap som i samlet flokk bryter bresseetiske retningslinjer heller enn å gi kred til frie medier som omtaler saker som ellers blir dysset ned, som tar tak i ekte ekstremisme og som blir forhindret av politiet i å dekke saker i offentligheten.

Det er dette som er den virkelig farlige ekstremismen.

Den har dype røtter inn i akademia, i politiet og i mediehusene. Det er dette som er totalitarismen. Kontrollen er nærmest total – over narrativet.

Jeg gjentar til slutt:

En ultra-ekstremist som uten blygsel forherliger 7. oktober i Sosialistisk Forum kan knipse til politiet (de på bildet øverst), og de fjerner den journalisten han ikke liker.

Det er der vi er i dag. Ekstremismen har blitt institusjonalisert.

Først publisert på skribentens Facebook-side. Gjengitt med tillatelse.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.