EU-parlamentet sikler etter norske oljepenger. Nå vil en tysk EU-politiker fra De Grønne ilegge Equinor og andre olje- og gasselskaper en ekstraskatt på opptil 25 prosent.

Kravet kommer fra Rasmus Andresen, tysk medlem av Europaparlamentet for De Grønne, i et intervju med NRK.

– Europeerne har enorme regninger. Vi ønsker å skattlegge olje- og gasselskapene hardere, sa Andresen.

Planen hans er tydelig: Medlemslandene skal innføre skatten. Inntektene skal gå rett tilbake til europeiske forbrukere, ikke til den norske staten, ikke til Oljefondet og ikke til norske velferdsordninger.

Fem land står bak

Andresen står ikke alene. Fem EU-land har allerede lagt frem et lignende forslag etter prishoppene som fulgte krigen i Midtøsten. Forslaget ligger nå til behandling i EU-kommisjonen.

En slik skatt vil ramme Equinor hardt. Den norske staten eier 67 prosent av selskapet, og utbytte fra Equinor er én av flere inntektsstrømmer som finansierer velferdsstaten.

Parallelt kommer et krav fra svenske Karin Karlsbro i den liberale gruppen Renew Europe. Hun mener at Norge bør bruke kriseinntektene på økt støtte til Ukraina, og signaliserer at forventningene i Brussel er høye.

Karlsbro har stått sentralt i denne argumentasjonen tidligere. Hun var blant EU-parlamentarikerne som i fjor konfronterte en norsk stortingsdelegasjon på studietur i Brussel.

521 milliarder

Finansminister Jens Stoltenberg avviste premisset i en e-post til NRK. Han viste til at Norge i forhold til bruttonasjonalprodukt bidrar over ti ganger så mye til Ukraina som andre vestlige land.

Stoltenberg argumenterte også med at oljefondet faller i verdi når uro i verden svekker aksjemarkedene – og at Norge derfor ikke tjener rent på krig og uro.

Statens netto kontantstrøm fra petroleum er anslått til 521 milliarder kroner i 2026, ifølge Norsk Petroleum. I 2025 lå tallet på 656 milliarder.

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har Norge hatt ekstrainntekter anslått til rundt 108 milliarder euro, ifølge beregninger fra økonomene Knut Anton Mork og Håvard Halland. Nordea har anslått den samlede krigsgevinsten for Norge til rundt 3000 milliarder kroner.

Europa skapte krisen selv

Bakteppet er at EU i flere tiår gjorde seg avhengig av russisk gass gjennom en energipolitikk som nå viser seg å ha vært strategisk naiv. Da Russland gikk til angrep på Ukraina, sprakk forsyningssikkerheten – og norsk gass ble redningen.

Nå, når regningen kommer, vender flere EU-parlamentarikere blikket mot oljemilliardene på norsk sokkel.

Forslaget i EU-kommisjonen gjelder formelt bare medlemsland, og Norge er ikke EU-medlem. Men norsk energieksport er tett integrert i det europeiske markedet gjennom EØS, og Norge har tidligere valgt å slutte seg frivillig til EU-tiltak på energifronten — som pristaket på russisk olje.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.