I flere år har det kommet inn anekdotiske beretninger om mennesker som har hatt suksess med å behandle kreft med Ivermektin eller Fenbendazol, to legemidler som opprinnelig ble brukt til å bekjempe parasitter. Men dessverre er det så langt blitt gjennomført få seriøse og systematiske studier for å bekrefte eller avkrefte disse rapportene.

Nicolas Hulscher ved McCullough Foundation melder nå at han og flere medforfattere har skrevet en artikkel om dette, som er tilgjengelig som preprint. De har fullført den hittil største virkelighetsbaserte analysen av Ivermektin og Mebendazol hos kreftpasienter — og resultatene er meget lovende. Mebendazol er et medikament som ligner veldig på Fenbendazol.

197 kreftpasienter ble foreskrevet en kombinasjon av Ivermektin og Mebendazol, med 25 mg Ivermektin og 250 mg Mebendazol. 122 fullførte strukturert oppfølging etter omtrent seks måneder (61,9 % svarprosent). Pasientene fikk forskrevet et sammensatt Ivermektin–Mebendazol-protokoll av autoriserte amerikanske behandlere, og resultatene ble samlet inn gjennom standardiserte digitale spørreundersøkelser som vurderte kreftstatus, etterlevelse og sikkerhet.

Pasientene representerte et tverrsnitt av kreftpasienter, inkludert prostatakreft (27,9 %), brystkreft (18,3 %), lungekreft (8,6 %), tykktarmskreft (5,1 %) og et bredt spekter av andre ondartede svulster. Mange hadde allerede gjennomgått standardbehandlinger mot kreft.

86,9 % fullførte den opprinnelige protokollen på 90 kapsler. 66,4 % av pasientene fortsatte behandlingen etter seks måneder.

Florida vil utforske kreftbekjempende egenskaper hos Ivermektin

Kan anti-parasittmidler brukes i kreftbehandling?

I tillegg fortsatte mange pasienter å motta samtidig behandling ved oppfølgingen, inkludert cellegift (27,9 %), strålebehandling (21,3 %) og kirurgi (19,7 %), sammen med bruk av kosttilskudd (49,2 %) og endring av kostholdet (37,7 %).

Omtrent seks måneder etter behandlingsstart konstaterte de en klinisk nytteverdi på 84,4 %, hvor nesten halvparten av kreftpasientene (48,4 %) rapporterte enten ingen tegn til sykdom (32,8 %) eller reduksjon av svulsten (15,6 %). Ytterligere 36,1 % oppga at sykdommen hadde stabilisert seg. Dette betyr at mer enn fire av fem pasienter opplevde enten bedring eller stabilisering av krefttilstanden. Nicolas Hulscher kommenterer:

«Denne aller første analysen fra praksis av et behandlingsopplegg med Ivermektin og Mebendazol hos kreftpasienter gir et overbevisende signal som krever seriøs oppmerksomhet. Selv om disse funnene bør tolkes på riktig måte som hypotesefremmende bevis fra en praktisk klinisk evaluering, kan omfanget, den interne konsistensen og den brede fordelingen av de observerte effektene ikke ignoreres. Vi observerer ikke marginale endringer eller isolerte responser – vi observerer utbredt selvrapportert sykdomskontroll i en variert kreftpopulasjon, hvor en betydelig andel av pasientene rapporterer fullstendig forsvinning av påvisbar kreft, samt vedvarende behandling med god toleranse over tid. Samlet sett utfordrer disse resultatene den langvarige antakelsen om at meningsfulle kreftresponser utelukkende må komme fra kostbare, svært giftige behandlingsmetoder. Et signal av denne størrelsesorden – nær 50 % tilbakegang eller ingen tegn til sykdom i en populasjon i virkeligheten – ville vanligvis utløse umiddelbare, store kliniske investeringer hvis det stammet fra et nytt, patentbeskyttet legemiddel. I stedet dreier disse funnene seg om omdisponerte, rimelige medikamenter som har eksistert i flere tiår, noe som reiser et grunnleggende spørsmål: hvor mange klinisk meningsfulle signaler har blitt oversett, nedprioritert eller aldri fulgt opp fordi de faller utenfor den vanlige kommersielle modellen for legemiddelutvikling? Denne analysen avslutter ikke saken – men den åpner den på en måte som ikke lenger kan avfeies. Betydningen er klar. Det er et presserende behov for å gjennomføre prospektive, randomiserte kontrollerte studier for å bekrefte disse funnene, definere optimale behandlingsstrategier og fastslå det fulle kliniske potensialet til denne protokollen. Gitt styrken av signalet som er observert her, er det ikke lenger valgfritt å videreføre denne forskningsretningen – det er nødvendig. Dette er ikke slutten. Vi vil fortsette å videreføre dette arbeidet med større datasett for å ytterligere definere og bekrefte rollen til antiparasittiske midler i behandlingen av kreft».

Kritikere vil påpeke at denne studien er relativt liten og har svakheter. Mange av deltakerne brukte dessuten tradisjonelle kreftbehandlinger samtidig. Tallene er likevel meget lovende, og for positive til å bli ignorert. Når over 84 % av pasientene melder om forbedring eller stabilisering av sykdommen bør det pirre den vitenskapelige nysgjerrigheten. Det er også lovende at disse medikamentene ser ut til å bekjempe kreft gjennom en rekke ulike virkningsmekanismer samtidig.

Vi trenger større studier, helst en stor randomisert kontrollert studie. Slike studier er imidlertid kostbare, og gjennomføres ofte av legemiddelselskaper for legemidler de håper å tjene mye penger på. Men både Ivermektin og Fenbendazol/Mebendazol er relativt billige medikamenter som har vært på markedet i mange år, så det er ingen store fortjenester å hente på dem.

Som Julia Schreiner Benito påpeker er resultatet et system som i praksis sier: «Vi avviser det fordi det ikke er godt nok dokumentert, og vi sørger samtidig for at det aldri blir det».

Hvis det skal gjennomføres store studier av dem, er det derfor sannsynlig at folkehelsemyndighetene må bidra med finansiering til slike studier.

I motsetning til tradisjonelle kreftbehandlinger som cellegift, er bivirkningene av Ivermektin og Fenbendazol/Mebendazol generelt få og relativt små. Hvis de virkelig er effektive mot et bredt spekter av kreftformer, vil dette utgjøre et stort gjennombrudd som kan hjelpe mange mennesker. Når man tenker på hvor mange som dør av kreft hvert år, er det nesten umoralsk å ikke undersøke disse stoffenes potensielle kreftbekjempende egenskaper nærmere.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp eboken her.