Staten og Oslo kommune somlet i årevis med endringer i taxiløyve-ordningen. I mellomtiden forsvant den norske taxiappen Dartrides forsprang i markedet. Selskapet kjemper fortsatt for å få erstatning.

I storkammersaken i Høyesterett i morgen og fredag må dommerne ta stilling til et viktig spørsmål om erstatningsansvar for feil som gjøres av norske domstoler, og hvor norsk lov og EØS-traktaten er på strak kollisjonskurs.

Dartride AS mener at domstolene har begått så alvorlige feil at det utløser erstatningsplikt for tap av andeler i drosjemarkedet i Oslo-regionen. Rettsmøtet denne uken blir den niende runden i rettssystemet.

Medgründer, drosjesjåfør og styremedlem Roger Dørum Pettersen (63) i Dartride var tidlig ute med en mobilapp for taxitjenester for Oslo-regionen, før utenlandske selskaper som Uber og Bolt kom på banen.

I juli 2017 søkte selskapet om 150 nye drosjeløyver fra Oslo kommune. Det tok Oslo kommune nesten et helt år å meddele at reglene ikke tillot noen nye løyver. Antallet hadde vært låst siden 2003.

Løyveordning i strid med EØS-regler

Det pikante i saken er at EFTAs overvåkningsorgan ESA i februar 2017, før Dartride sendte søknaden, hadde behandlet en sak om traktatbrudd mot staten Norge og avlevert en uttalelse. Den konkluderte med at de norske restriksjonene for taxiløyver var i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalen.

Staten fikk en frist på to måneder til å gjøre nødvendige endringer i tråd med vedtaket.

Dartride kunne dermed søke Oslo kommune om taxiløyver, i den tro at EØS-prinsippet om fri etablering gjaldt i Norge. Men så enkelt var det ikke. Til tross for at staten hadde lovet ESA at regelverket skulle endres, ble ikke de nødvendige lovendringene innført før 1. november 2020.

Det var også først da kommunen endret praksisen sin og åpnet markedet i Oslo for nye aktører.

– Løpet var kjørt

Mens Dartride ventet på løyver i årevis, mistet selskapet hele forspranget. Arbeidet med mobilappen var ifølge Pettersen alt i gang da Bolt ble etablert i Estland i 2013.

– De internasjonale aktørene gjorde det gründere gjør: De utviklet teknologi, skalerte, bygget kapital, operativ erfaring og vant markeder. Da Norge endelig åpnet drosjemarkedet i 2020, var løpet i praksis kjørt. Uber og Bolt rullet inn med ferdige konsepter. Norske aktører sto igjen på startstreken, skriver Pettersen i Finansavisen.

Staten hadde i praksis stukket kjepper i hjulene. Uber omsettes nå på børsen i USA til 147 milliarder dollar. Bolt hadde i 2022 en estimert markedsverdi på over 70 milliarder kroner.

Dartrides advokat, Per Andreas Bjørgan fra advokatfirmaet Lund & co., skriver i sluttinnlegget sitt til Høyesterett at kommunens passivitet i perioden mellom 2017 og slutten av 2020 gjorde at Dartride ikke fikk «muligheten til å høste fruktene av det innovative konseptet sitt».

Mange runder i retten

I 2018 saksøkte Dartride Oslo kommune, men tapte fordi retten mente det ikke var sannsynliggjort noe økonomisk tap. Borgarting lagmannsrett mente at søksmålet skulle vært rettet mot staten, ikke mot kommunen. Dartrides anke til Høyesterett ble avvist i 2021.

Dartride AS rettet så søksmålet mot staten. Men nå slo lagmannsretten fast at erstatningskravet var foreldet. Også nå ble saken nektet fremmet for Høyesterett.

Selskapet mente at domstolene selv konstruerte en rettslig blindgate, og saksøkte staten på nytt, nå for å kreve erstatning.

Det juridiske grunnlaget er Köbler-doktrinen, som slår fast at EU-land kan holdes erstatningsansvarlige for brudd på EU-retten som skyldes feil begått av nasjonale domstoler.

Et sentralt spørsmål som skal behandles i morgen, torsdag, er om doktrinen også gjelder i EØS-området. Utgangspunktet i norsk lov er at det ikke kan kreves erstatning for følger av en rettskraftig dom, mens Dartride mener EU-reglene overstyrer dette også i Norge.

Utfallet blir høyst relevant for Biofuel-saken, som Document har skrevet om tidligere. Gründerne har varslet et tresifret millionkrav mot staten:

Biofuel-aksjonærer krever 458 millioner i erstatning fra staten

Ankesaken mot staten ble på Dartrides forespørsel flyttet til Eidsivating, som innhentet en uttalelse fra EFTA-domstolen. Den konkluderte med at staten er erstatningsansvarlig for «åpenbare brudd» på EØS-retten i norske domstolers siste instans.

Partene er uenige om hvorvidt «siste instans» kun betyr Høyesterett, eller om det også gjelder lagmannsretten, hvis anken nektes fremmet for Høyesterett.

På bakgrunn av EFTAs uttalelse kom retten frem til at saken skal få full rettsbehandling. Dartride ble også tilkjent 2 millioner kroner i saksomkostninger.

Regjeringsadvokaten, ved advokat Kristin Hallsjø Aarvik, anket avgjørelsen til topps. Hun mener det er en rekke begrensninger i EØS-retten som gjør at erstatningsansvaret må avgrenses. Etter hennes syn kan saken kun fremmes i Høyesterett for å vurdere om det var riktig å avvise anken i 2021.

– For øvrig skal saken avvises, skriver hun.

Avviser innsnevring

Bjørgan avviser statens forsøk på innsnevring.

Han mener at alle rettskraftige avgjørelser som har ødelagt for Dartrides rettigheter etter EØS-avtalen, må tas med i vurderingen. Han peker også på at forsøket på innsnevring gjør at det i praksis blir umulig å vurdere om domstolene har begått de «åpenbare» krenkelsene av Dartrides EØS-rettigheter som kreves for å reise et erstatningskrav.

Bjørgan mener dessuten at statens ankegrunnlag faller utenfor Høyesteretts mandat. Uenigheten mellom partene gjelder ulovfestet, domstolskapt presedens rundt EØS-retten, uten noen skriftlige lovbestemmelser som Høyesterett kan ta stilling til.

Slik Dartride-saken står nå, ser det ut til at staten aksepterer at norske domstoler i prinsippet kan holdes ansvarlige etter EØS-retten, men er uenig i rekkevidden. Skal ansvaret begrenses til Høyesteretts avgjørelser, eller er staten ansvarlig også for alle underliggende avgjørelser på veien frem til Høyesterett?

Det skal Høyesterett svare på i rettsmøtene som strømmes fra torsdag 16. april kl. 09.00.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.