Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,6 prosent fra mars 2025 til mars 2026. Tolvmånedersveksten var 0,9 prosentpoeng høyere i mars enn i februar. Det er et argument for høyere rente, men forbrukerne opplever argumentasjonen som urettferdig, da dette er faktorer som staten håver inn penger på.

Staten håver inn på stigende gass- og oljepris, men selv et lite kutt i drivstoffavgiftene blir det mye bråk om. Det samme gjelder strøm: Staten tjener grovt på utenlandskablene, og forbrukerne må betale dyrt for et importert høyprisnivå.

Dette har introdusert noen spenninger i det politiske liv som vi ennå ikke har sett slutten på. Forbrukerne har begynt å stille spørsmål om grunnleggende rettferdighet. Samtidig ser de at medarbeidere i Statnett tjener titalls millioner i bonus på strømavtaler.

Det er ikke noe politisk parti som har turt å forsvare forbrukerne mot staten. En renteheving kan sette rettferdigheten i systemet på dagsordenen.

Prisutviklingen på strøm og drivstoff bidro mest til den økte veksttakten, viser Statistisk sentralbyrås tall som ble lagt fram fredag.

I februar var prisene 2,7 prosent høyere enn et år tidligere, som var 0,9 prosent lavere enn i januar.

DNB spådde på forhånd at KPI ville stige med 0,9 prosentpoeng i mars, i hovedsak som følge av prisøkninger på drivstoff som følge av Iran-krigen.

KPI måler prisutviklingen på varer og tjenester som husholdninger kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon. (NTB)