Emmanuel Macron har mye å spille på når han skal kritisere Trump, Rubio og Hegseth. Mediene leverer ammunisjon i bøtter og spann hver bidige dag. Macron kan derfor gjøre Trump til problemet, ikke europeernes oppførsel i krigen. Det er diagnostisering som våpen. Trump har en diagnose. Hvis han ikke kan «behandles», må han fjernes, er underteksten.

Macron legger an en paternalistisk tone:

– Det er et ansvar amerikanske myndigheter tar på seg når de hver morgen sier: Vi vil gjøre dette, vi vil ikke gjøre dét eller noe annet, sa Macron.

– Det blir for mye prat overalt. Vi trenger stabilitet, ro og en vei tilbake til fred. Dette er ikke et show, la han til.

Stabilitet og fred er ord som må fylles med innhold. Når de kommer fra den franske presidenten, er det grunn til å spørre: Hvordan er det med stabiliteten og freden i Frankrike? Hvordan er det med stabiliteten i Sahel-beltet i Afrika, som Frankrike ble kastet ut av?

Et annet ord for den franske stabiliteten er kapitulasjon. Den praktiserte Frankrike da de ble angrepet 10. mai 1940. Franskmennene forsvarte seg i noen uker; så kapitulerte de.

Macron anlegger en mine som signaliserer: – Vi er bedre enn de vulgære amerikanerne.

Men holder det med gester, fakter og retorikk for å dekke over denne krigen?

Macron tror ikke at krig kan løse hverken atomvåpenspørsmålet eller Hormuz.

Gjenåpning av Hormuzstredet ved hjelp av militærmakt er urealistisk, slår Macron fast.

– Det er urealistisk fordi det ville ta uforholdsmessig lang tid og ville utsette alle som krysser stredet for trusler fra kysten fra Revolusjonsgarden, som har betydelige ressurser, samt ballistiske raketter og en rekke andre risikable kapasiteter, sier han.

Macron tror på forhandlinger med regimet. Obama og Europa laget JCPOA-avtalen. Den unnlot å forholde seg til raketter. Derfor har Iran kunnet utvikle langdistanseraketter med en rekkevidde som dekker både Paris og Oslo. Macron tror han skal få regimet til å skrote dem?

– En målrettet militær aksjon, selv i noen uker, vil ikke gi noen løsning på atomvåpenspørsmålet på lang sikt, sier han.

– Hvis det ikke finnes et rammeverk for diplomatiske og tekniske forhandlinger, kan situasjonen forverres igjen om noen måneder eller år, sier Macron.

Macron bedriver ren ønsketenkning.

Frankrike synes allerede å ha gått inn i den modus som Houellebecq beskriver i romanen «Underkastelse»:

Franske politikere reagerte kraftig torsdag morgen. Presidenten i nasjonalforsamlingen, Yaël Braun-Pivet, kalte uttalelsene helt uakseptable.

– Vi snakker om verdens fremtid. Det som skjer i Iran, berører millioner av mennesker. Folk dør i krig – og likevel har vi en amerikansk president som ler av og håner andre, sa hun til Franceinfo.

Igjen er det formen som angripes. Trump er støtende, han krenker. Har dette noe å gjøre med at Frankrike og andre europeiske land er i ferd med å bli islamisert?

De føler seg krenket av å høre på Trump.

Inntil de går nedenom.

https://www.vg.no/nyheter/i/gkklX1/frankrikes-president-macron-om-trump-han-skaper-tvil