FN kritiserer regjeringens valg om å sette Etikkrådet på pause. De er redde for at det vil få internasjonale konsekvenser.

I et brev
til norske myndigheter uttaler FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter at de er bekymret for at menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas, etter at et flertall på Stortinget stemte for å stille Etikkrådet i bero.

I brevet trekkes det særlig fram at Etikkrådet nå ikke kan anbefale utelukkelser av selskaper som bryter med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket, og de skal levere sin rapport innen 15. oktober 2026. Fram til et nytt rammeverk er fastsatt, har Finansdepartementet innført midlertidige retningslinjer.

Under disse retningslinjene skal ikke Norges Bank beslutte observasjon eller utelukkelse av selskap. De kan derimot oppheve tidligere beslutninger om det samme.

Etikkrådet skal ifølge Finansdepartementet fortsatt overvåke pensjonsfondets investeringer og informere om selskaper som identifiseres for mulig «eierskapsutøvelse».

– Dette omfatter dialog med selskaper og stemmegivning, men også nedsalg innenfor bankens forvaltningsmandat, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en epost til NTB.

FNs arbeidsgruppe mener dette ikke er tilstrekkelig, og at Etikkrådet og Norges Bank fortsatt må kunne ekskludere selskap.

– UNGP ser ikke for seg at dialog skal erstatte uttrekking der alvorlige menneskerettighetsbrudd vedvarer og der avbøtende tiltak har vist seg å være mislykket, skriver FN-gruppen i brevet til norske myndigheter.

Arbeidsgruppen er også bekymret for at dette vil få en smitteeffekt til andre statlig eide pensjonsfond, og peker på at Oljefondets avgjørelser blir nøye fulgt av andre verden over.

– En oppfatning av at etiske ekskluderinger kan suspenderes over lengre perioder, kan risikere å svekke globale standarder og forventninger til investoransvar under UNGP.

Brevet påpeker det FN-gruppen kaller Norges «langvarige lederskap i arbeidet med å fremme ansvarlig forretningspraksis», og landets villighet til å følge UNGP.

– Det er nettopp i lys av dette lederskapet at arbeidsgruppen ser på beslutningen fra november 2025 med særlig bekymring.

– Nå begynner dessverre konsekvensene av regjeringen og høyresidens vingestekking av Etikkrådet å vise seg, skriver stortingsrepresentant for Rødt, Bjørnar Moxnes, i en epost til Aftenposten.

– Det er mulig det blidgjorde USA og Israel, men som brevet viser stiller det Norge på kant med FN og det brede verdenssamfunnet.

Moxnes har onsdag rettet skriftlig spørsmål om saken til finansminister Jens Stoltenberg (Ap), og ber om svar på om det vil bli innført en mekanisme for å trekke seg ut av selskaper som knyttes til grove brudd på folkeretten eller menneskerettighetene.

(©NTB)