Mens regjeringen lanserte sin første nasjonale strategi for likestilling mellom kvinner og menn i 2025, med mål om økonomisk selvstendighet, likere arbeidsliv og bedre kjønnsbalanse i ledelse og yrker, viser tall fra departementene en klar overvekt av kvinner i kommunikasjonsstaben, hele 64 prosent. Dette reiser spørsmål om hvordan likestillingspolitikken slår ut i egen administrasjon.
I Norges 17 departementer jobber totalt 125 kommunikasjonsrådgivere, inkludert 17 kommunikasjonssjefer. 80 av disse er kvinner – en andel på 64 prosent. Dette gir et tydelig kvinnelig flertall blant dem som håndterer statens eksterne kommunikasjon, mediehåndtering og offentlige henvendelser.
Kommunikasjonsrådgivere i departementene. Rød=kvinnedominans. Blå: Flest menn. Kilde: Regjeringen.no
Regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 understreker ambisjonen om et likestilt arbeidsliv, færre kjønnsdelte yrkesvalg og bedre balanse i lederstillinger og sektorer. Strategien peker på behovet for å utjevne skjevheter der ett kjønn dominerer, og integrere likestilling i all politikkutforming – inkludert i statens egen virksomhet. Likevel viser kommunikasjonsstaben i departementene en markant ubalanse.
Bedre på ikke-verbale følelsessignaler
Forskning på kjønnsforskjeller i kommunikasjon viser moderate ulikheter: Kvinner tenderer mot mer relasjonell, emosjonell og fellesskapsorientert stil, mens menn ofte er mer direkte og oppgavefokuserte.
Kvinner scorer også høyere på å tolke ikke-verbale følelsessignaler. Nyere studier (2020–2025) understreker imidlertid at forskjellene er små, sterkt påvirket av kontekst, maktforhold og kultur, og at overlappet mellom kjønnene er stort.
I praksis opplever journalister og andre som henvender seg til departementene, ofte et felles mønster: Ved telefonhenvendelser er standardsvaret «send oss en e-post». Svar kommer vanligvis, men det kan ta flere dager – selv på enkle spørsmål. Noen ganger uteblir svaret. Dette kan knyttes til byråkratiske rutiner og prioriteringer, men passer også med en grundig, skriftlig og relasjonell tilnærming.
Kommuniksjonssjef Tuva Borgnes i Utenriksdepartementet har syv kvinnelige kommunikasjonsrådgivere i staben. Foto: Regjeringen.no
Espen Barth Eides kvinner
Spesielt i Utenriksdepartementet er det full kvinnelig dominans: En kvinnelig kommunikasjonssjef leder syv kvinnelige rådgivere – der er ingen menn i teamet.
Men også statsminister Jonas Gahr Støre foretrekker en mer emosjonell stil der det å tolke ikke-verbale følelsessignaler veies tyngst. For hele åtte av ti kommunikasjonsrådgivere på Statsministerens kontor er kvinner.
Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse styrer kommunikasjonen på SMK. Foto: Regjeringen.
Men disse to departementene er på ingen måte enestående i totalt kvinnedominert kommunikasjon med omverdenen. I Klima- og miljødepartementet sitter det en enslig mann blant fem kvinner som kommuniserer om klima. I Landbruks- og matdepartementet, som også er sterkt influert av klimafokus, sitter det også en enslig mann sammen med tre kvinner.
Og det stopper ikke der. Kommunikasjonen om skole, utdanning og forskning fra regjeringshold foretas primært av kvinner. I Kunnskapsdepartementets kor er det knapt basser, barytoner og tenorer. I dobbeltdepartementet som styres av to kvinner, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, er hele 10 av 12 kommunikasjonsrådgivere kvinner.
Martine Røiseland styrer klimakommunikasjonen. Foto: Regjeringen.no
Fire av 17 departementer praktiserer full likestilling i sin kommunikasjon: Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet samt Samferdselsdepartementet. De har seks rådgivere hver – halvparten menn, halvparten kvinner.
Bare to departementer har mannlig flertall: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (8 rådgivere, 5 menn) og Nærings- og fiskeridepartementet (9 rådgivere, 5 menn).
Kontrast til regjeringens mål
Kommunikasjonssjef Line Torvik i Kunnskapsdepartementet. Foto: Regjeringen.no
Den store kvinneandelen i kommunikasjonsrollene står i kontrast til regjeringens mål om bredere kjønnsbalanse i yrker og ledelse. Det kan gi grunn til refleksjon om rekruttering, mangfold og hvordan likestillingspolitikken praktiseres internt i staten – selv om individuelle faktorer og sektorspesifikke tradisjoner også spiller inn. (Kilde: Interne oversikter over departementenes kommunikasjonsstaber)
Hva mener du – bør det være større oppmerksomhet rundt kjønnsbalanse i slike støttefunksjoner, eller er det andre prioriteringer som veier tyngre?
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
