Ikke bare vil EU ha 25 prosent av Norges flaskehalsinntekter innen strømnettet, man innfører også et helt nytt prinsipp: at EU kan forsyne seg av inntektene innenfor et norsk system. EU vil bruke pengene andre steder i Europa. Nordmenn skal være med på å bygge ut strømnettet på Balkan.

EUs energiministre møtes mandag for å diskutere den nye nettpakken.

Nettpakken ble lagt fram i desember i fjor. Blant EU-kommisjonens forslag er å innføre en avgift på 25 prosent av slike inntekter.

I 2025 var Norges flaskehalsinntekter på over 12 milliarder kroner. Deler av disse brukes til å redusere nettleien for forbrukere.

EU-kommisjonens plan er å bruke flaskehalsavgiften til andre prosjekter, som utbygging av nye nettforbindelser i Europa.

EU vil sentralisere utbyggingen av strømnettet og infrastruktur generelt. Mange land er imot. Energiminister Terje Aasland har sendt brev til energikommissær Dan Jørgensen i forkant:

Aasland går også imot kommisjonens forslag om å sentralisere planleggingen av ny infrastruktur.

Ansvaret bør fortsatt være hos de nasjonale systemoperatørene, som Statnett i Norge, mener han.

– Jeg understreker nødvendigheten av fleksibilitet i planleggingen for å ta høyde for ulike forhold i medlemslandene, skriver han i brevet.

Flere enn Norge reagerer.

En rekke EU-land, blant dem Tyskland, Frankrike og Sverige, har stilt seg negative til innholdet i nettpakken.

I likhet med Norge er svenskene svært negative til å bruke flaskehalsinntektene for å finansiere nettutbygging. (NTB)

For å få fortgang i prosessene, innfører EU et nytt prinsipp: Søknader som ikke behandles innenfor frister – som settes kort –, vil automatisk bli godkjent.

Det er også et nytt grep som åpner opp for den sentralisering og maktkonsentrasjon som er nettpakkens essens.

Det er sjelden regjeringen reiser bust mot EU.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!