Albrecht Dürer (1471–1528), «Adam og Eva», Prado-museet, Madrid.

²⁶ Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» ²⁷ Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.

1. Mosebok 1, 26-27

«Vi kommer ikke til å legge vekt på innspill fra grupper med et gammeldags syn på kjønn.» Det var kommentaren fra kultur- og like­stillings­minister Lubna Jaffery (Ap) da KrF protesterte mot Bufdirs anbefalinger angående språket offentlig ansatte skal bruke med hensyn til kjønn overfor personer de ikke kjenner fra før.

I dag er det 8. mars, dvs. kvinnedagen, og man skulle tro at vi i 2026 visste hva en kvinne var. Men uttalelsen fra kultur­minister viser oss at noe dramatisk har funnet sted. Og vi må tilbake til 2013. Da vedtok Stortinget at det ikke er mulig å definere hva en kvinne er.

I diskriminerings­loven som ble vedtatt dette året, heter det nemlig at kjønnet er et resultat av våre følelser, og hvis du føler deg som en kvinne, så er du en kvinne. Ja, ikke bare det. Stortinget vedtok samtidig at det også er mulig å føle seg som noe annet enn kvinne og mann. Det er dette som ligger til grunn for begrepene kjønns­identitet og kjønns­mangfold.

Det blir ofte hevdet at opplysnings­tiden var avgjørende for kvinne­kampen. Men faktum er at det var kristen­dommen som løftet kvinnen opp og ga henne samme status som mannen, og at hun i Vesten mistet mange av sine rettig­heter nettopp under opplysnings­tiden. Det var først på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet at kvinnen fikk sine rettig­heter tilbake.

Kristendommen var altså avgjørende for utviklingen av kvinners rettig­heter. Kvinnene var like verdi­fulle for Jesus Kristus som det mannen var. Ja, disiplene var menn, men det innebar ikke at de hadde en høyere verdi. Jesus snakket med kvinner som i jødenes øyne var urene, og han hadde flere kvinner med seg i sitt følge.

Vi finner mye av årsaken til kristen­dom­mens suksess i antikken i dens syn på kvinnen. Kristen­dom­mens kvinne­kamp var det vi kan kalle en vinnersak. Den like­verdige statusen var en revolusjon for kvinnen i antikken. Mange, som for eksempel den kjente amerikanske religions­sosiolog­en Rodney Stark, peker på nettopp dette som en årsak til kristen­dom­mens raske vekst i Romer­riket. Kvinnene møtte en Gud som satte pris på dem, men like viktig: som snakket sant.

Men i dag er det altså paroler i flere 8. mars tog som sier at kampen for trans­kvinner er kvinne­kamp. Det vil si at det ikke er mulig å definere hva en kvinne er.

Alle vet at dette er løgn. Vi vet at det er umulig for en mann å bli en kvinne, og at denne ideen er et resultat av en ideologisk tanke som krever at vi legger all fornuft til side og bøyer nakken i skam.

Det finnes nemlig ingen gammeldags forståelse av kjønn, bare en forståelse bygget på biologiske sannheter. I celle­kjernen finnes kromosomer som inneholder DNA, og at ett av kromosom­parene er kjønns­kromosom­ene som hos kvinnen er dette betegnet som XX og hos mannen XY. Denne inndelingen finner sted ved befruktningen når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. Eggcellen fra moren har alltid et X-kromosom og sædcellen fra faren har enten X eller Y. Det betyr at barnets kjønn bestemmes i samme øyeblikk som befruktningen skjer.

Men nå får vi høre at kjønnet blir tildelt ved fødselen, og at dette ikke nødvendigvis er slik barnet opplever seg som. Menneskets følelser trumfer nå de biologiske sannheter, og vår lovgivende myndighet mener det er et framskritt, et steg bort fra en gammeldags forståelse av kjønn.

Dette budskapet kommer fra langt flere enn bare Arbeider­partiet. Selv Høyre, et parti som kaller seg konservativt, har falt for fristelsen til å tro at de står over Gud som sier til kvinner og menn: «Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.»

Gud kaller kvinnen med hennes navn, han vet hva en kvinne er. Det var Han som skapte henne. Nå mener våre politikere at vi kan skape oss selv, i lyset av vår egen identitet.

Nå er det selvfølgelig ikke slik at verden trengte kristen­dommen for å forstå at menn ikke kan bli kvinner, men det er vanskelig å se at kvinnen kunne fått den posisjonen hun fikk uten den gud­dommelige åpen­baringen Jesus Kristus ga henne. Og det er uansett påfallende hvordan avkristningen også fører med seg et forfall i vår fornuft så dramatisk at vi knapt våger å si det som alltid har vært selvsagt: Menn ikke kan bli kvinner.