I mai 2025 deltok 16.000 soldater fra tolv NATO-land i øvelsen «Hedgehog 2025» i Estland. Øvelsen avslørte hvor sårbare selv velutstyrte enheter er for droner.

Ukrainske spesialister med erfaring fra frontlinjen mot Russland simulerte angrep – og i scenarioet «utslettet» de NATO-enheter på kort tid, skriver Die Welt.

NATO-troppenes bevegelser ble raskt oppdaget fra luften, kjøretøy ble raskt ødelagt, og hele formasjoner ble nøytralisert på kort tid.

Nå krever Alternative für Deutchlands gruppe i parlamentet detaljert informasjon om disse svakhetene. I et brev datert 19. februar oppfordret AfDs forsvarspolitiske talsperson, Rüdiger Lucassen, den tyske regjeringen til å informere forsvarskomiteen om lærdommene fra øvelsen.

«Hvilke kapasitetshull ble identifisert – særlig innen områdene cyber-UAS, elektronisk krigføring, kommando og kontroll, og beskyttelse av mobile styrker? Hvilke kapasitetshull eksisterer fortsatt, og når skal disse være lukket?»

UAS står for Unmanned Aircraft Systems, ubemannede flysystemer, og inkluderer droner.

Spørsmålene er såpass presise at de anses sensitive fra sikkerhetspolitiske beslutningstakeres perspektiv. Derfor reagerer unionspartiene i den tyske regjeringen, CDU og CSU, med uro. De stiller spørsmål ved «hvilke interesser» AfDs krav tjener.

Det er vel åpenbart at AfD har samme interesse som NATO selv: Å få innblikk i hvilke svakheter NATO-øvelsen avslørte, slik at man kan lære noe og innføre tiltak for å fikse disse militære svakhetene. Dette er hele poenget med slike militære øvelser, og selvsagt helt vesentlig for forsvarskomiteen i Bundestag.

Dessuten har tyske stridsvogner av typen Leopard 2 floppet fullstendig på slagmrken i Ukraina, nettop på grunn av manglende forsvarsevne mot droner.

Tyske Leopard 2-stridsvogner flopper på slagmarken i Ukraina

Men unionspartiene frykter at informasjon som AfD får tilgang til kan havne i gale hender.

«Med individuelle forslag og spørsmål fra AfD oppstår i økende grad spørsmålet om hvilket formål de egentlig tjener – og hvis interesser som forfølges», sa CSU-parlamentariker Florian Dorn til Politico.

«Det nåværende forslaget gjelder spesielt innhenting av informasjon som direkte påvirker vår sikkerhet og de strategiske lærdommene Bundeswehr har trukket. Hvis denne informasjonen faller i gale hender, setter det sikkerhets- og forsvarskapasiteten i fare.»

Thomas Erndl (CSU), forsvarspolitisk talsmann for CDU/CSUs parlamentariske gruppe, ser også faren:

«Ja, jeg ser faren for at sikkerhetsrelevant informasjon kan havne i gale hender. Men regjeringen er nå flink til å ta hensyn til det når den svarer på henvendelser.»

AfD har også gjentatte ganger tidligere stilt detaljerte spørsmål om militære spørsmål og viktig infrastruktur, noe som selvsagt er naturlig for et parti som på meningsmålinger konkurrere med CDU/CSU om å være Tysklands største parti.

Delstaten Thüringens innenriksminister Georg Maier fra det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) anklager AfD for å «systematisk spionere på kritisk infrastruktur» gjennom parlamentariske undersøkelser og omtalte det som en «Kremls gjøremålsliste».

Dette avvises kategorisk av Lucassen. Etter hans mening tjener forespørselen om en rapport tre sentrale mål for parlamentarisk arbeid: å innhente vurderingen direkte fra det tyske forsvaret Bundeswehr, å forstå lærdommene fra øvelsen, og å undersøke hvordan Forbundsdagen kan støtte de væpnede styrkene gjennom lovgivning eller budsjetttiltak.

Det er et «vanlig instrument for parlamentarisk tilsyn» uten ytterligere mål, mener Lucassen.

Under Tysklands politiske system har opposisjonspartiene betydelig makt til å kreve svar fra regjeringen.

Departementene kan holde tilbake klassifisert materiale, men må generelt svare på formelle henvendelser.

Men unionspartiene og SPD frykter tydeligvis en form for Russia Collusion.