Det slår aldri feil. Hver gang en venstrevridd millionær i amerikansk underholdningsbransje møter motstand, rykker NRK ut med sine håndplukkede eksperter for å fortelle oss at demokratiet er i fare.

Denne gangen er det talkshow-verten Stephen Colbert som sutrer over at han ikke får drive uimotsagt valgkamp for Demokratene i beste sendetid.

Statskanalen har gravd frem de vanlige gjengangerne fra Blindern. Professor Gunn Enli og den evige SV-veteranen Sigurd Allern står klare med dommedagsprofetier. De kaller det sensur og et angrep på pressefriheten at CBS valgte ikke å sende et intervju med en demokratisk politiker. Ifølge disse ekspertene er dette beviset på at Donald Trump kveler den frie pressen.

Sannheten er som vanlig en helt annen enn den NRK serverer. Det Colbert og hans heiagjeng kaller sensur, er i realiteten håndhevelse av loven om lik sendetid. I USA finnes det en regel som heter Equal Time Rule. Den sier enkelt og greit at hvis du lar en politiker bruke eteren til å promotere seg selv, må motparten få samme mulighet. Dette er ikke sensur. Det er definisjonen på rettferdighet. Men for Stephen Colbert, som i over tjue år, uten innblanding, har fått bruke showet sitt som en propagandamaskin for Det demokratiske partiet, føles lik behandling som et overgrep.

Det er komisk å se norske medieforskere snu verden på hodet. De hevder at pressefriheten var bedre før Trump.

La oss se litt på fakta om den påståtte gullalderen for ytringsfrihet under den forrige administrasjonen.

Før Trump kom tilbake til makten, så vi den mest omfattende statlige sensuren i amerikansk historie. Vi vet nå takket være Twitter Files og høringer i Kongressen at Biden-administrasjonen hadde direkte linjer til Facebook, Twitter og Google. De beordret sletting av postinger som var kritiske til regjeringens koronapolitikk. De undertrykket sannheten om Hunter Bidens laptop midt i en valgkamp. De stemplet helt legitime meninger som desinformasjon. Da satt de samme ekspertene på Blindern musestille.

Ikke akkurat en prototype på ytringsfrihet, dette, men NRK sier ingenting så lenge det er politisk korrekt. Foto: AP/Rebecca S. Gratz/NTB

Det var visst ikke så farlig med pressefriheten så lenge det var «de rette» meningene som ble kneblet.

Etter at Trump igjen ble en maktfaktor, har pipen fått en annen lyd. Nå når Elon Musk har åpnet X for alle stemmer og Trump bruker sin egen plattform til å snakke direkte til folket, kaller ekspertene det en trussel mot demokratiet. At mediemyndighetene i FCC nå signaliserer at de vil håndheve regler om balanse i eteren, er ikke et angrep på pressen. Det er et angrep på det monopolet venstresiden har hatt på sannheten i amerikanske underholdningsprogrammer.

Sigurd Allern hevder at presidenten tegner et fiendebilde av mediene. Det han glemmer, er at mediene i årevis har fungert som politiske aktivister. Når CBS-ledelsen nå setter foten ned overfor Colbert, er det fordi de frykter søksmål og brudd på lisensvilkårene, og ikke fordi Trump sitter og ringer dem. De vet at de driver en virksomhet på lånt tid dersom de fortsetter å fungere som reklamebyrå for ett parti.

Det vi ser nå, er ikke innskrenkning av frihet. Det er en normalisering. Ytringsfrihet betyr ikke at Stephen Colbert har en gudegitt rett til å bruke eteren til ensidig agitasjon uten at reglene gjelder for ham. Det betyr at alle sider skal slippe til.

Hverken NRK eller elitens eksperter ser ut til å forstå dette enkle konseptet.

Når statskanalen og deres utvalgte synsere fremstiller krav om balanse som sensur, avslører de bare sin egen agenda. De savner tiden da deres meningsfeller kunne styre informasjonsflyten helt uten innblanding. Den tiden er forbi, og det er dét som egentlig smerter dem.

Det er ikke pressefriheten som er truet i USA. Det er privilegiene til den liberale eliten.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!