Den norske kirke sliter med å holde på selve fundamentet for sin eksistens blant sine egne rekker. En fersk undersøkelse viser at hele 25 prosent av de som står oppført som medlemmer i folkekirken åpent oppgir at de er ikke-troende.

Dette bekrefter en dyp og raskt voksende sekularisering innad i selve statskirken.

Kraftig økning på bare to år

Tallene kommer frem i en fersk medlemsundersøkelse som utføres annethvert år for å kartlegge nordmenns holdninger til og deltakelse i kirken. Utviklingen som avisen Dagen nå omtaler er oppsiktsvekkende.

Mens andelen ikke-troende kirkemedlemmer lå på 18 prosent i 2023 har den nå bykset opp til hele 25 prosent i 2025. Nær 6000 medlemmer har deltatt i kartleggingen. Tallene tegner et tydelig bilde av at stadig flere nordmenn velger å beholde medlemskapet i et trossamfunn hvis lære de egentlig har forlatt.

Tradisjon fremfor tro

Kirkerådsleder Harald Hegstad velger å tolke de sviktende trostallene som et tegn på at kirken fyller andre funksjoner i samfunnet. Han peker på at mange nordmenn bruker kirkerommet som en kulturell og moralsk forankring heller enn et sted for utøvelse av personlig gudstro.

«Det forteller meg at flere deltar i kirken av andre grunner enn religiøs overbevisning» sier Hegstad om funnene i undersøkelsen.

Han legger til at disse medlemmene kanskje står for gode moralske verdier og finner kirkelige tradisjoner verdifulle. Videre peker kirkerådslederen på at mange setter pris på fellesskapet og den historiske forankringen til våre felles tradisjoner.

Få faste kirkegjengere igjen

Mens en fjerdedel av medlemsmassen nå utgjøres av ikke-troende er den faktiske, aktive kjernen av kristne krympet til et klart mindretall. Undersøkelsen avdekker at kun 15 prosent av medlemmene defineres som kirkelig troende medlemmer. Dette er gruppen som oppgir at de er sikre i sin tro på Gud og som i tillegg besøker kirken ofte.

Dette etterlater Den norske kirke i en helt spesiell situasjon. Et stort flertall av de som betaler for og opprettholder institusjonen er i realiteten passive kulturkristne, tvilere eller regelrette ateister.

Når selve gudstroen raderes ut blant egne medlemmer stilles det uunngåelige spørsmål fra kritikere om hvor lenge kirken kan rettferdiggjøre sin posisjon som et reelt trossamfunn for folket.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.