Hvor er det forbrytelser og korrupsjon ikke ligger i det norske samfunnet? Se for eksempel på Shada-saken, som Document tidligere har belyst. Sakene er mange.

I denne politiske/byråkratiske andedammen er det mange som har balletak på hverandre. Derfor er det vanskelig å få hull på verkebyllen.           

Politikere hevder at det er enkeltmennesker som er korrupte og at ingenting feiler systemet. Men det har tydeligvis foregått korrupsjon over mange år, uten at noen tidligere har grepet inn. Ingen har grepet inn. Det var altså Epstein som skulle bli politikeres og NGO-ers bane. De som kun peker på enkelte mennesker, gjør det for å fjerne fokuset på systemet. Det er feige og ryggesløse politikere som gjør korrupsjonen mulig. De er som brennemaneter med sine lange tentakler, som vikler seg inn i ditt liv med gift, men tentaklene ryker, og maneten flyter som en geleklump videre i den store sjøen.

Støre stoppet tidligere forsøk på etterforskning av Terje Rød-Larsen. Etterforskningen ble sikkert stanset fordi det er forhold som vil ramme Ap-politikere, politiske venner i andre partier eller at vi ser at hele systemet er pill råttent. Det såkalte bistandsbudsjettet (smøre- og korrupsjonsbudsjettet) er på over 50.000 millioner kroner og brukes opp hvert år. Dersom det er et system som virker, vil korrupsjon bli oppdaget, uansett, fordi det finnes kontrollrutiner. Når disse kontrollrutinene ikke har fanget opp noen ting, er det tydelig at kontrollrutinene ikke eksisterer i praksis, kun på papiret. Enten dekker ikke kontrollene alle forhold, eller så er mennesker i kontrollfunksjoner korrupte og lar politikere/byråkrater foreta seg hva som helst uten å stoppe eller avsløre dem. Uansett må det ryddes opp i forholdene.

Vi får håpe at all kommunikasjon fra Epstein kommer ut i offentligheten, slik at flere korrupte og tvilsomme mennesker blir satt lys på. Ettersom det er belyst korrupsjon som har foregått for mange år siden og ingen har reagert, er det åpenbart at hele departementer/avdelinger må være kompromittert. Her kan ikke en etterforskning kun gå etter enkeltmennesker, men etterforske hele systemet som disse korrupte menneskene jobber i.

Etterforskerne må være noen som ikke jatter med de etablerte politikerne og skifter mening like fort som den politiske vinden snur, men er rakryggede, stolte og står for gode verdier. De 10 bud vil være en god rettesnor. Er etterforskerne offisielt for Norge, og ikke imot, er det et stort pluss. Da luker man bort de tvilsomme elementene som sier de vil Norge vel, men gir bort makt og rikdom til utenlandske aktører som f.eks. EU. Når politikerne blir internasjonale, blir også korrupsjonen større i omfang, da de får større spillerom og mer kompliserte nettverk.

Faglig ekspertise på offentlig rett og praksis innenfor institusjoner som er berørt, vil gi tyngde og effektivitet i etterforskningen. Selv om Norge er lite og mange blir berørt, finnes det noen få som har tyngde til å lede en slik etterforskning i Norge. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg og Øystein Steiro Sr., sistnevnte med bakgrunn fra utenrikstjenesten og ulike lederstillinger, er i hvert fall gode kandidater.

Ivar Estensvoll