Chloe Cole og Luka Hein får prøvd sine saker for retten i 2027. Sakene kan få stor betydning for fremtidig praksis innen kjønnsbekreftende behandling for mindreårige, samtidig som helseaktører fastholder at de har fulgt gjeldende medisinske standarder.

De to unge kvinnene, som begge definerer seg som «detransitioners» (personer som har avbrutt eller reversert en kjønnskorrigering), har saksøkt helsevesenet for behandlingen de mottok som tenåringer, skriver The Epoch Times.

Ifølge Mark Trammell, leder for Center for American Liberty, som representerer kvinnene, er rettssaken til Chloe Cole berammet til 5. april 2027. Luka Heins sak i Nebraska forventes også å komme opp tidlig i 2027.

Cole saksøker Kaiser Foundation Hospitals og andre helseaktører i California etter at hun fikk pubertetsutsettende hormoner, testosteron og fikk fjernet brystene som 15-åring.

– Jeg har ventet på min dag i retten, ikke bare for min egen del, men for hvert barn som burde vært beskyttet mot irreversibel skade, sier Cole i en uttalelse.

Helseaktørene forsvarer praksisen

Kaiser Hospitals har ikke kommentert den siste utviklingen i saken, men uttalte i 2023 at de har fulgt gjeldende medisinske standarder for «kjønnsbekreftende omsorg».

Tilhengere av denne behandlingsformen peker på at den er anerkjent av store medisinske organisasjoner som nødvendig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens. De advarer mot at rettssaker som dette kan true tilgangen til livsviktig helsehjelp for en sårbar gruppe.

På den annen side hevder kritikerne, representert ved blant annet Center for American Liberty, at industrien drives av penger og ideologi, snarere enn av vitenskap. De viser til at flere europeiske land har strammet inn praksisen etter systematiske gjennomganger av kunnskapsgrunnlaget.

Bygger på tidligere seier

Sakene kommer i kjølvannet av en historisk dom i New York i forrige måned der en jury tilkjente Fox Varian 2 millioner dollar (ca. 22 millioner kroner) i erstatning. Juryen fant at kirurgen og psykologen hadde opptrådt uaktsomt ved å godkjenne brystfjerning på Varian som 16-åring, blant annet ved å utelate informasjon om autisme og depresjon i vurderingen.

Trammell håper disse sakene vil ha en nedkjølende effekt på bransjen ved å gjøre leger og sykehus økonomisk ansvarlige.

– Hvordan setter man en prislapp på at en ung kvinne får brystene amputert og potensielt aldri kan få barn? spør han.

Samtidig pågår det en juridisk debatt om foreldelsesfrister i slike saker. I Texas har 60 lovgivere nylig støttet et forslag om å utvide fristen for å saksøke, da det ofte tar tid før pasienter innser omfanget av skadene de mener å ha blitt påført som mindreårige.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!