Kathrine Jebsen Moore 
Roisin Murphy opptrer ved Glastonbury Festival i Worthy Farm, Somerset, England, lørdag den 25. juni 2022. Foto: Scott Garfitt / AP / NTB.
Enda en kansellering, enda en karriere i fritt fall – når har transmobben fått nok? Denne gang er det den irske sangerinnen Roisin Murphy som får unngjelde. Murphy (50) var på sent nittitall og tidlig totusentall kjent for disco-hits som «Sing it Back» og «The Time is Now», som hun fremførte som del av duoen Moloko. Hun har fortsatt karrieren som sanger, dog ikke med like stor suksess.
Nå er hun ute med nytt album, men plateselskapet hennes har avlyst all reklame og promotering etter at Murphy våget seg inn i transdebatten, og to konserter i London er allerede tatt av plakaten. Som et ekstra spark mot Murphy har Ninja Tune, plateselskapet til Murphy, besluttet å donere overskuddet fra platesalget til pro-trans-organisasjoner.
«Ikke kall meg en terf»
Murphys synd besto av følgende: «Vær så snill ikke kall meg en terf, vær så snill ikke bruk det ordet mot kvinner. Jeg ber dere! Men pubertetsblokkere er «fucked», absolutt tomme, Big Pharma ler hele veien til banken. Små, forstyrrede barn er sårbare og må beskyttes, det er bare sannheten.» Murphy var altså klar over at det hun skrev kunne få konsekvenser. En «terf» er forøvrig en nedsettende betegnelse på kvinner som står for «transekluderende radikal feminist» og brukes på kvinner som mener at ordet kvinne er en biologisk realitet, ikke en valgt identitet.
Det spesielle med Murphys kansellering er ikke bare at at det hun sier har full oppbacking fra fagpersoner, men at kommentaren var av privat karakter. Murphy gikk ikke ut i media med sine synspunkter, som J.K. Rowling og andre har gjort, men delte en status på sin private Facebook-side. Hun var klar over at det ville få negative konsekvenser om hun uttalte seg offentlig om et så betent tema som trans-ungdommer og pubertetsblokkere.
Og det var nettopp det som skjedde etter at noen tok en screenshot av statusen hennes og delte den på X (Twitter). Den gikk selvfølgelig viralt og hatkampanjen startet, stort sett fra menn som ba Murphy om å holde seg ved kjøkkenbenken, billedlig talt.
Beklaget
Beklagelsen som fulgte, anerkjente det faktum at hun hadde uttalt seg om noe hun ikke burde gjort. I 2023 er det altså temaer som ikke bør snakkes høyt om dersom du har en mening som strider mot en liten gruppe aktivisters agenda. «Jeg skulle ha visst at jeg gikk utenfor streken,» skrev hun på Twitter:
— Róisín Murphy (@roisinmurphy) August 29, 2023
Som sagt er det ikke lenger spesielt kontroversielt å mene at barn ikke burde gis pubertetsblokkere. I Norge, England og flere andre land har praksisen det siste året blitt kraftig strammet inn etter grundig gjennomgang for disse medikamentene. Det er ikke solide nok bevis for at pubertetsblokkere, som blir brukt til å sette barns pubertet på pause, redder liv og fører til økt livskvalitet, som det hevdes fra pro-transhold. Tvert imot fører de nesten alltid til at ungdommer blir satt på hormoner for å transisjonere til det motsatte kjønn, noe som har ofte irreversible effekter. Pubertetsblokkere i seg selv kan også gi økt disposisjon for hjerteproblemer og benskjørhet for kvinner som tar testosteron.
Derfor har en rekke eksperter, som de 21 legene som underskrev et brev til The Wall Street Journal i juli, ropt varsko. I Norge har vi allerede tatt konsekvensene av disse bekymringene, og innskrenket bruken av pubertetsblokkere til mindreårige. Ikke uten protester, selvfølgelig. Men som Kirsti Malterud, professor i allmennmedisin, skriver i Bergensavisen: «forskningen gir ikke trygghet nok til å utelukke risiko for alvorlige og varige skadevirkninger av hormonbehandlingen». Det bør være nok til at en ordentlig debatt om behandlingen kan tas uten at kritikere demoniseres. Det er ikke «transfobisk» å ville beskytte barn og ungdom som sliter med identiteten sin.
Nå begynner også historiene fra dem som er blitt utsatt for denne eksperimentelle behandlingen, å komme frem. Det er etterhvert blitt mange angrere, såkalte «detransitioners», og historiene deres er rystende. Chloe Cole, som fikk pubertetsblokkere som trettenåring og begge brystene fjernet da hun var bare 15, detransisjonerte som sekstenåring og advarer nå andre om behandlingen. Det er tydelig at barn som Chloe Cole har blitt traumatisert, både psykisk og fysisk. De som nekter å ta inn over seg at de kanskje har vært med på å bidra til dette, er naturlig nok i forsvarsposisjon.
Kanskje det snarere er på tide å kansellere all slik eksperimentell behandling på mindreårige, og ikke dem som advarer mot den.
